Storhet og ydmykhet

I dag vil jeg fortelle om en uvanlig vakker personlighet som het Marian Anderson. Hun døde i 1993, 96 år gammel, men før det hadde hun virket i mange år som solosangerinne.

At hun fikk internasjonal anerkjennelse, skyldes at hun som neger ble en brobygger mellom hvite og svarte, og at hun med sitt nydelige vesen, store kunstnertalent og ydmyke holdninger vant en hel verdens hjerte. 

Marian Anderson fikk følgende karakteristikk av dirigenten Arthuro Toscanini: «En stemme som hennes kommer bare én gang hvert århundre.» 

I 1955 ble hun den første sorte som fikk synge ved Metropolitan-operaen i New York. 

Tre år senere ble hun delegat for USA til de Forente Nasjoner. Hun fikk synge ved en rekke store begivenheter.

Da hun ble spurt om det største øyeblikket i hennes liv, nevnte hun ikke noe av alt dette, men sa at det største i hennes liv var å kunne komme hjem til mor en dag og si til henne at nå trengte hun ikke ta på seg vaskejobber lenger. 

Noen legger vekt på å skjule at de kommer fra fattige forhold. 

Den klassiske dikteren Lucian forteller om en mann som het Simon. Han var så stolt av sin høye status i livet at han satte fyr på huset han var født i. Han var redd for at noen skulle finne fram til hans usle fødested. 

Slik var det ikke med Marian Anderson. Hun skammet seg ikke over røttene sine. 

Enkelte tror de blir mer fremstående hvis de viser bare en skinnende fasade. 

Men sannheten er at jo mer vi plukker av oss maskene våre, jo mer opplever vi at folk ikke blir frastøtt, men tvert imot tiltrukket av det åpne og ærlige. 

Apostelen Paulus uttrykker det slik: «Jeg sier til hver og en blant dere, at en ikke skal gjøre seg høyere tanker enn rett er. Men en skal tenke sindig, i forhold til det mål av tro som Gud har tilmålt hver enkelt.» 

Vi har fått ulike gaver. Noen er fremragende. Andre gjør sin gjerning i det stille. Alle bør ha den holdning at en tenker sindig – nøkternt, ydmykt, ærlig, klokt, og med all respekt for andre. 

Profeten Jesaja sier det originalt: «Se på fjellet som dere er hogd ut av, og på den brønn som dere er gravd ut av!» 

Dette lyder finere enn det er ment. Dere kommer egentlig fra et hull i jorden, vil profeten si – dere er gråstein og grus. 

Grundtvig gir uttrykk for hva som menes når han sier: «Husk at du er støv!» Men han føyer naturligvis til: «Husk at du er mer enn støv!» 

Du er skapt av støv, men Gud, som skaper noe av ingenting, det er han som skal ha æren for hva du er blitt. 

Marian Anderson ville ikke glemme at hun kom fra et fattig miljø. Om hun var blitt aldri så berømt, fortalte hun åpent at moren hadde vært nødt til å ta enkle jobber for å få litt mat i magen til lille Marian. 

Så er det noen som skylder på sin enkle bakgrunn når de ikke har oppnådd så mye her i livet. «Enhver gås er sikker på at hun kunne legge gullegg hvis hun bare fikk den riktige maten,» leste jeg her om dagen. 

Verken fattigdom eller rikdom gir forutsetninger for å nå langt i livet. 

Det viktigste er å bruke de gavene vi har fått, på en trofast måte, og overlate resultatet til Gud. 

Med den innstillingen av sann ydmykhet blir et menneske virkelig stort.

OPM053
 

Powered by Cornerstone