Det var tredje gang

Det fortelles en litt småmakaber historie fra ville vesten for lenge siden, om en brud og en brudgom. De dro på bryllupsreise i en vogn trukket av en hest.

 Underveis blåste et stort papirstykke over veien, og hesten ble skremt og steilet. Etter at mannen hadde fått kontroll på hesten, sa han: «Første gang!» 

Senere på dagen hoppet en kanin opp fra veikanten og løp foran hesten. Igjen rykket hesten til av angst. Da mannen hadde fått kontroll over hesten igjen, sa han: «Andre gang!» 

Noe lignende hendte senere på dagen, og brudgommen sa: «Det var tredje gang!» Dermed trakk han fram geværet og skjøt hesten. 

Kona ble både skremt og forvirret og sa: «Men John, dette er da forferdelig, du kan da ikke gjøre noe slikt!» Hennes nybakte ektemann så på henne med et kaldt blikk og sa: «Det var første gang!» 

Det er visst grenser for hvor mye vi vil tolerere fra hverandre. Peter syntes at en ganske sjenerøs kvote var sju ganger, hvis noen gjør noe galt mot oss. Men Jesus overrasket alle med å si: «Nei, sytti ganger sju ganger.» Begynner vi å praktisere det, kommer vi nok fort ut av tellingen. Poenget er: Det må ikke være grenser for tilgivelsen. 

Noe av det vanskeligste å praktisere og utvikle evnen til, er overbærenhet og tålmodighet. Det handler om å finne seg i noe ved andre personer, som vi ikke liker. 

Vi venter at andre tolererer og overser at vi selv kommer til kort, men vi er ofte trege til å gjøre det samme overfor andre. 

En ung teolog som het Carl Michalson, fortalte om at han en gang lekte med gutten sin en ettermiddag. De kastet ball og sprang frem og tilbake, da Michalson plutselig støtte albuen sin inn i ansiktet til gutten. Det var et kraftig slag, og gutten ble som lamslått. Det gjorde vondt, og han skulle akkurat til å hyle, da han så inn i fars ansikt. Der merket han ikke sinne og avvisning, men han så medfølelse og engasjement, han så farens kjærlighet og medlidenhet. I stedet for å eksplodere i tårer, brast gutten i latter. Det han så i farens ansikt, utgjorde hele forskjellen! 

Så vi kan irritere oss over mennesker som gjør gale ting mot oss, og vi kan til og med lure på om Gud selv rammer oss urettferdig. Men et blikk inn i Guds øyne kan få oss på andre tanker. Ingen har vist større kjærlighet enn han som ga sin egen Sønn for oss. Far i himmelen må bære over med oss på en ufattelig måte. I øynene hans ser vi bare medlidenhet og kjærlighet. 

Guds talerør Paulus skriver på en fortettet og inderlig måte i et brev til en ung menighet: «Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere da ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilgav dere, slik skal også dere gjøre.» 

Så vi bør slutte å telle første gang, andre gang, og i stedet bare tålmodig tilgi. 

OPM228 
 

Powered by Cornerstone