Kjærlighet driver frykten ut

Hvis vi er redde for noe, kan det få en forferdelig makt over oss. Jeg tror det er sant, det som én sa: Den eneste makt som kan stå imot fryktens makt, er kjærlighetens makt.

En fortelling som er flere tusen år gammel, viser noe av sannheten i dette. En mann som het Josef hadde elleve brødre, men de var misunnelige på minstebroren sin, fordi faren var spesielt glad i ham, og fordi han hadde drømmer om å bli noe stort. Derfor solgte de Josef som slave til Egypt, mens de innbilte faren at broren var drept av ville dyr. 

Faren kunne ikke holde opp å sørge. Brødrene prøvde å glemme det gale de hadde gjort, men det dukket stadig opp. 

Hvordan det gikk med Josef? Som slave ble han ofte behandlet dårlig, ja han satt i fengsel et par år. Men da fikk han bruk for sin evne til å drømme og tyde drømmer. 

I drømme ble han advart mot en kommende matmangel i Egypt. Han fikk farao til å bygge opp matlagre på forhånd, så da de vanskelige årene kom, hadde Egypt nok mat, ja, de kunne selge til nabolandene. Derfor fikk Josef en høy stilling hos farao. 

Josefs brødre kom til Egypt og kjente ikke Josef igjen. Men Josef kjente igjen dem, og inni raste kampen: Skal jeg hevne meg på brødrene som solgte meg som slave, eller skal jeg tilgi dem? 

Han valgte å tilgi, og maken til følelser som ble utløst da hemmeligheten ble avslørt, skal en lete lenge etter. Josef ga brødrene mat, tilga alt, og så kunne nyheten bringes tilbake til den gamle faren, som het Jakob: Sønnen din lever. 

Det er en mengde interessante poenger rundt denne fortellingen, men jeg vil fremheve ett: 

Da Jakob var død etter å ha bodd sammen med Josef og brødrene i Egypt, begynte brødrene å lure på om Josef egentlig var glad i dem, og om han virkelig hadde tilgitt dem. Kanskje han nå ville hevne seg etter at faren var død? 

Bibelen, som gjengir denne historien, forteller at Josef ble svært såret over at de ikke hadde tillit til ham. Det fortelles at Josef, den mektige mannen i Egypt, begynte å gråte over at de kunne tvile på hans kjærlighet. Han gråt ikke bare over brødrenes manglende tillit. Men også Jakob hadde vært i tvil gjennom alle disse årene: Har Josef virkelig tilgitt brødrene sine? Da Josef skjønte dette, følte han seg forferdelig ensom. Han gråt. 

Her ser vi en følge av manglende tillit. Ja, det var egentlig en blanding av mistillit, frykt og avstand. Brødrene fryktet brorens dom. De krøp og ba om tilgivelse, mange, mange år etter at misgjerningen var gjort. Enda en gang måtte Josef forsikre dem om at han hadde tilgitt og glemt det gale de hadde gjort. 

Det er fryktelig sårende når vi er glad i mennesker, og de likevel ikke stoler på at vi er glad i dem. Kanskje det gjelder en kjæreste eller ektefelle. Vi merker at han eller hun ikke har helt tillit til oss når vi sier at vi tilgir og elsker. 

I Bibelen står det om de som er kristne: «Vi har kjent og trodd den kjærlighet som Gud har til oss. Gud er kjærlighet.» Gud sier han elsker deg, også lenge etter at du gjorde det smertefulle, han er glad i deg, selv om du ikke har klart å forbedre deg så mye. 

Han elsker deg, ikke fordi du er verdig til å bli elsket. Det er hans natur å elske. Han elsket så høyt at han ga sin Sønn. Gud er kjærlighet. 

Bibelen sier: «Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut.» 

Mange strever med å tro at Gud er kjærlighet. De frykter å bli avvist, de er redde for å bli straffet. Men oppdager vi Guds fullkomne kjærlighet, drives frykten bort. 

OPM057

Powered by Cornerstone