Godt at det onde gjør vondt

«Smerten er den gaven ingen vil ha,» er tittelen på en biografi om den britiske legen Paul Brand. Det er fascinerende å bli kjent med denne misjonslegen som gjorde tjeneste i India i en mannsalder. Han var blant annet ekspert på spedalskhet.

Brand sier i boken at det farlige med lepra, spedalskhet, er at en mister smertefølelsen. Den syke blir ikke advart ved at det skadelige gjør vondt. Slik beskytter ikke pasienten seg mot brannskader, slag, kulde, eller, makabert nok: rotter. 

Smerten er den gaven ingen vil ha. – At det som er ondt, gjør vondt, er faktisk en velsignelse, hevdet legen Paul Brand. 

Skaperen har ordnet det slik i mange sammenhenger. En guddommelig pedagogikk lærer oss at gjør jeg noe dumt eller noe galt, skader det ikke Gud, men først og fremst meg selv. Slik blir jeg korrigert, om jeg er villig til å lære. 

Tenker vi over det, er det ikke vanskelig å komme opp med eksempler. 

Den som baktaler, blir lett selv utsatt for sladder. 

Den gjerrige får ikke glede av det han har. 

Den som lyver, slipper unna i første omgang, men på sikt mister hun respekt og tillit. 

Den som underslår penger, får mer å rutte med, men lammes av frykten for å bli oppdaget. 

Den som stadig skifter partnere, pådrar seg lett kjønnssykdommer. 

Den som nærer seg av sexsider på internett, får lettere virus i datamaskinen. 

Den som ikke tar vare på kroppen som et Guds tempel, får ofte lide av det vi kaller livsstilsykdommer. 

Gud har et merkelig ord i Bibelen. Han sier: «Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden.» 

Gud forandrer seg ikke selv om vi forandrer oss. Når vi er smålige, egoistiske, stygge og direkte ufyselige, er han likevel den samme. 

Derfor er det som han vil si: – Kutt ut det onde du har viklet deg inn i. Si nei til det syndige. Du merker vel hvor vondt det gjør? Kjenn etter at jeg er Gud. Jeg vil lære deg at det onde gjør vondt. Syndens lønn er døden. Men Guds nådegave er evig liv ved Jesus Kristus. 

Gud tilgir dem som vil ta imot tilgivelsen i Jesus. Han lar oss få begynne på nytt. 

Jeg forstår ikke alt ved dette, og det er ingen grunn til å snakke lettvint om det å ha det vondt. Livet ser ikke alltid rettferdig ut. 

Om noen har det vondt og kjenner smerter, tør jeg på ingen måte påstå at de får som fortjent. 

En av de største gåtene i livet er at tilsynelatende uskyldige mennesker må lide, mens andre som kunne fortjene litt juling, smiler seg lettvint videre gjennom dagene. 

Nei, det nytter ikke å forklare alt. Men her var det ett poeng jeg ville ha frem: Det er godt at det onde gjør vondt. Smerten er en gave som ingen vil ha. Men den kan faktisk altså være en gave, som kan føre til noe godt. 

Hvem kan forklare Gud og hvordan han leder menneskene? 

På den annen side: Hvis Gud er så liten at jeg kan forstå ham, er han da stor nok til at jeg bør tilbe ham?

OPM064

 

Powered by Cornerstone