Eggeknusere

Det er lett å knuse egg. Han gjorde det for eksempel ganske enkelt, læreren i München som sa til en ti år gammel gutt: «Du kommer ikke til å nå særlig langt.» Gutten het Albert Einstein, som senere ble nobelprisvinner i fysikk.

Eller har du hørt om hertug Ferdinand da han for første gang hadde lyttet til Figaros bryllup, en av Mozarts mest berømte operaer? «Altfor bråkete,» sa han, «altfor mange noter.» 

Eller hva skal vi si om en «eggeknuser» ved navn Simon Newcomb, som levde fra 1835 til 1909? Enkelt og greit hevdet han: «Flyvning med maskiner tyngre enn luft er upraktisk og uten betydning ... ytterst umulig.» 

Calvin Coolidge var kjent som den tauseste av alle amerikanske presidenter. Han kunne neppe ha vunnet noe valg i dag! I et middagsselskap sa vertinnen som hadde ham til bords, muntert: «Jeg har veddet på at jeg skal få deg til å si minst tre ord.» Coolidge så rolig på henne et øyeblikk og svarte: «Du taper.» 

Det er lett å knuse egg. Det er lett å ta motet fra folk. Jo, de fikk høre det, geniet Einstein, begavelsen Mozart, de mange utrettelige som strevde med å lage en flymaskin, pluss damen som ville ha noen hyggelige ord ut av en amerikansk president: ’Det nytter ikke, alt mislykkes, bare gi opp.’ Nei, det er ikke vanskelig å knuse egg. 

Men så er det heller ikke vrient å gi et varmt og vennlig ord, og et smil til oppmuntring. Når en eller annen eggeknuser har punktert vårt vesle, trygge skall, så kreves ikke mye for å gi førstehjelp. Hvem har ikke lagt merke til det? Et lite stikkeord kan ta motet fra oss. Men et varmt ord til oppmuntring kan gi humør å leve på resten av dagen. Så merkelig váre og skjøre er vi mennesker! 

Småting dukker oss ned. Småting får oss på fote igjen. 

Én har påstått at enhver av oss er på utkikk etter et menneske som kan oppmuntre oss til å satse på livet. Er du det mennesket? Den som er på utkikk, eller den som oppmuntrer? 

Ros og oppmuntring er som lys og varme, som vi alltid gleder oss over. Forfatteren Mark Twain bekjente en gang at han kunne leve i tre uker på en kompliment, og han var ikke noen uvanlig dum mann. Han bare bekjente åpent det de fleste av oss innrømmer for seg selv – at vi trenger en oppmuntring fra tid til annen. Likevel er de fleste av oss altfor raske til å blåse en kald vind av kritikk, mens vi er altfor trege til å gi andre varmt solskinn av ros. 

Det bodde en telegrafist i Ålesund som het Helga Ingebrigtsen. Hun skrev disse vakre ordene: 

Si meg et varmt og vennlig ord, så vides mitt hjerte ut!
Du hjelper meg mer enn selv du tror, du løfter min sjel mot Gud. 

Den kloke kong Salomo i Bibelen sier: «Den som sprer velsignelse, trives godt, den som kvikker opp andre, blir selv oppkvikket.»

OPM070
 

Powered by Cornerstone