Det or’nær sæ’ i Fredrikstad
Har et slagord det rette hjertelaget bak seg og den rette dialekt-svingen, trenger ikke ordene være så fullkomne. Da det amerikanske fotballaget Dallas Cowboys hadde hatt en dårlig sesong, fant en patriotisk sørstatsmann at han ville gi gutta en skikkelig oppmuntring. Han malte på et kjempelaken følgende tekst: «THE OPERA AIN’T OVER ’TIL THE FAT LADY SINGS – Op’ra’n æ’kke slutt før den feite dama synger.»
Hva hadde dette med fotball å gjøre? Ikke særlig mye. Men et helt land foran sine tv-apparater humret og skjønte at det var en smilende oppmuntring: Vi har ikke gitt opp! Ikke slutt å regne med Dallas Cowboys! Op’ra’n æ’kke slutt før den feite dama synger.
Hjertelaget bak ordene er ofte viktigere enn ordene selv. Du kan bruke de mest avanserte bilder og de elegante, glitrende formuleringene. Men like stor virkning kan de klossete ordene ha, bare den som hører oppmuntringen, merker en oppriktig vennlighet bak ordene. Her snakker en person som vil meg vel!
Bibelen snakker om forebyggende helsearbeid når den sier: «Glede i hjertet gir god helse, mismot tærer på marg og ben.»
Kan vi gjøre noe for dem som sliter med mismot? Kan vi tenne mer glede i hjertene?
«Vennlige ord er som dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.» – Også et Bibelord.
Jesus snakket en gang om å gi et beger kaldt vann. Da tror jeg han først og fremst tenkte på en handling til oppmuntring.
De er dyrebare mennesker, de som har klarsynte øyne så de oppdager hvor de trette og usikre går, og som gir dem akkurat den lille håndsrekningen eller det lille ordet som gir nytt mot.
Aldri ble noen ledet på rett vei av en spydighet. Nei, det er de gode, oppmuntrende ordene som gir tiltakslyst og virker som toner fra englesang i en kald verden.
Andreas Borch Sandsdalen skrev en vakker programsang for alle som regner med at «Det or’nær sæ’ i Fredrikstad»:
I dag vil jeg velge de ord
Som tenner et smil på kinn
Som fyller med sol et sinn
Hvor gråheten bor.
I dag vil jeg tie med alt
Som ikke er kjærlig og godt,
Med alt som er surt og smått
Og kultent og kaldt.
I dag vil jeg bruke de ord
Som varmer og bare gjør vel,
Som bærer bort fra meg selv
Og gjør meg til bror.
Ingeborg Flood sa det på denne måten:
Jeg tror på styrken
I varme tanker
Fra gode men’sker
Som vil oss vel.
Av og til virker det om vi lar det gå sport i å «dukke» hverandre.
Men Bibelen gir en annen formaning: «Kappes om å hedre hverandre!» La det gå sport i å bruke vennlige, rosende og oppmuntrende ord!
For «Det or’nær sæ’ i Fredrikstad – Det går sæ te i Sarpsborg.»
OPM072
