Ulykke vendt til det gode

For lenge siden hendte noe spesielt for en mann som arbeidet i en papirfabrikk. Vi vet ikke om han gjorde det med vilje, eller om det var tilfeldig. Men han kom til å la være å sette til en spesiell ingrediens i papirmassen.

Produktet skulle bli til fint skrivepapir, men fordi han glemte den viktige tilsetningen, ble papiret helt ubrukelig til å skrive på. 

Dermed hadde de mistet verdifullt råstoff og tapt tid i fabrikken. 

Men arbeideren tok for seg en prøve av det ødelagte papiret og studerte det. Da han prøvde å skrive på det, trakk blekket seg utover i store klatter, og papiret så å si drakk opp blekket. 

Plutselig fikk han en idé. Så langt hadde de brukt fin sand til å tørke opp blekket på dokumentene. Det ble både brysomt og sølete. Hvorfor ikke heller bruke dette ødelagte produktet? 

Slik kom trekkpapiret i allmenn bruk, og det var i bruk helt til kulepennene overtok på slutten av 1900-tallet. 

Den ansatte sviktet i å gjøre det som sjefen hans ønsket, og produktet han laget, skapte bare frustrasjon. Men det som syntes å være mislykket, ble til noe stort og viktig og nyskapende. 

Slik er det med Gud også. Han bruker også ofte det som vi regner som mislykket. Feilene og forsømmelsene våre kan vendes til noe større og mer betydningsfullt. Slik styrer ofte Gud med det som skjer her i verden. 

Jeg må tenke på en tilsvarende tabbe som assistenten til den berømte vitenskapsmannen Michael Faraday gjorde. Assistenten kom til å miste en verdifull sølvkopp ned i et kar med sterk syre. I løpet av kort tid var hele koppen oppløst og forsvunnet. 

Assistenten ble fryktelig lei seg, men Faraday visste råd. Han tilsatte et spesielt stoff, og snart samlet sølvet seg til en uformelig klump i bunnen av karet. Denne klumpen ble fisket opp og sendt til en dyktig sølvsmed. Snart hadde han laget en ny kopp av sølvet, enda finere og blankere enn den som var falt i karet. 

Når mennesker kan få til slike ting, må vi ikke tvile på at Gud kan lage store og underfulle ting av det som ble mislykket. 

Tenk på Josef, den yngste av tolv brødre i det gamle Israel. Brødrene var misunnelige på ham, og til slutt ville de rett og slett ta livet av ham. I stedet gjorde de noe som var like stygt: Solgte ham som slave til utenlandske handelsmenn. 

Men Gud var med Josef, og takket være sine merkelige evner som drømmetyder ble han utpekt til statsminister i Egypt. 

Nettopp i den posisjonen kunne han berge hele storfamilien fra å gå til grunne i en stor hungersnød. 

Som en konklusjon på de dramatiske begivenhetene kunne Josef si: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker» (1. Mos 50,20). 

Det gir oppmuntring og tenke på Gud og hans enestående evne til å vende det onde til det gode. Som det heter i det gamle salmeverset:

«I undring får du se
At han vil allting vende
Som fyller deg med frykt,
Og føre alt til ende S
å underfullt og trygt.» 

OPM077

Powered by Cornerstone