Simon og overraskelsen
Andre møter aldri den store overraskelsen.
I dag skal jeg fortelle om en mann som het Simon. Han var antakelig sort i huden, afrikaner som han var, og han levde for om lag to tusen år siden. Han var på vei inn fra landet til byen. En stor og kraftig mann.
Men forholdene var spesielle. Landet der i Midtøsten var okkupert. De som hersket, hadde tatt seg all makt over eiendom og folk. Om de trengte hjelp til noe, kunne de utkommandere hvem som helst, når som helst.
Simon var på feil sted til feil tid, eller på rette sted til rette tid, alt ettersom du ser det.
Da han var på vei inn til byen, til Jerusalem, møtte han et opptog av forbrytere og soldater og en folkemengde. Forbryterne skulle ha dødsstraff, det vil si, de skulle spikres til et kors og henges opp til skrekk og advarsel.
Men først måtte de bære tverrstangen til korset ut til retterstedet. Den veide minst 20 kilo.
En av de dødsdømte var Jesus fra Nasaret. Han var allerede svekket av pisking, så han orket ikke bære trestokken. Han måtte gi opp etter kort tid.
Dermed handlet okkupasjonsmakten ut fra sine egne rettigheter. Uten diskusjon ble den sterke negeren Simon fra Kyréne i Nord-Afrika tvunget til å bære korset i stedet for Jesus.
Simon kom tilfeldig forbi. Så ble han tvunget til å gjøre en ekkel jobb. Jeg tror Jesus måtte ha følt en stor lettelse.
Men hva følte Simon? Han ble i hvert fall forstyrret i planene sine. Det ble forsinkelse og omvei og et slavearbeid han slett ikke hadde lagt opp til.
Men mye tyder på at Simon opplevde et vendepunkt i livet. Og i hvert fall én av sønnene hans, Rufus, ble et aktivt medlem av den kristne menigheten.
Også i dag er det mennesker som sukker under et stort og tungt kors de må bære. De tenker: «Hvem kan lette byrden for meg? Hvem kan hjelpe meg å bære? Hvor er min Simon?»
Kanskje er du en tilfeldig forbipasserende. Du hadde dine egne planer. Så ble du plutselig involvert i noe overraskende. En mann er blitt plutselig syk. En hjelpeløs nabokvinne er kommet fra sykehuset og har ingen til å gi henne en håndsrekning. En person har overraskende fått høre at hun har fått en livsfarlig sykdom, og nå betror hun seg uten hemninger til hvem som helst om det sjokket hun har fått. Fins det en Simon? Fins det en Simone?
Du kan bli annerledes av en Simon-opplevelse. Når du bærer byrden for en som lider, får du kanskje en ny holdning. Du får et nytt syn på hva som er viktig og mindre viktig. Særlig når du får et smil preget av lettelse og takknemlighet.
Det kan være et privilegium å bli kastet inn i en Simon-overraskelse. For Simon ble det noe enestående og uforglemmelig: Tenk å få hjelpe Jesus Kristus! For deg kan det bli mindre dramatisk.
Men det er ikke mindre viktig – å få avlaste noen av Kristi minste her i denne verden. Kanskje blir du en Simon for noen i dag?
OPM079
