Ta imot reisepasset
Han hadde ikke noe pass. Han hadde ikke noe statsborgerskap. Han hadde ingen papirer som gjorde ham i stand til å forlate flyplassen og dra til et annet land.
Han var blitt kastet ut fra hjemlandet Iran. Deretter ble han utvist fra Paris, fordi han manglet dokumenter.
Han fortalte at hans belgiske flyktningbevis var blitt stjålet.
Han fløy til England, men ble nektet innreise og sendt tilbake til Paris.
Da han kom tilbake til flyplassen ved Paris i 1988, tillot flyplassledelsen at han fikk bo i Terminal 1, og der bodde han i hele elleve år. Han skrev dagbok, levde av gaver fra ansatte på flyplassen, og vasket toaletter.
Men i september 1999 ble det en forandring i situasjonen. De franske myndighetene ga Nasseri et internasjonalt reisebevis og fransk oppholdstillatelse.
Plutselig var han fri til å dra hvor som helst han ønsket å dra.
Men da flyplassmyndighetene rakte ham disse papirene, ble alle overrasket da han ganske enkelt smilte, stappet papirene i baggen sin og fortsatte å skrive i dagboken.
De skjønte at han var redd for å forlate den benken og det bordet som hadde vært hjemmet hans gjennom elleve år.
Etter hvert som dagene gikk og Nasseri nektet å dra sin vei, sa flyplassmyndighetene at de ikke akkurat ville kaste ham ut av flyplassen, men på en mild og tålmodig måte ble de nødt til å godsnakke med ham for å få ham til å finne et nytt hjem.
Kan du tenke deg et mer unaturlig hjem enn en flyplass? Den er travel og interessant, men den er ikke noe hjem. For Nasseri var den blitt det eneste trygge hjemmet han visste om, og det satt langt inne å tenke på noe annet.
Historien om Nasseri kan tyde på at Dostojevski hadde rett da han skrev: «Å ta et nytt skritt, å si noe nytt, er det folk frykter aller mest.» Det koster en hel del å bevege seg ut av vante hjulspor, selv om sporene er dype, ubehagelige og fører i feil retning.
Men kanskje blir det en stor og fornyende seier å komme seg opp av hjulsporene?
Den sveitsiske legen Poul Tournier ser noe positivt i frykten for å bryte ut av det vi er blitt vant til. Han skrev: «Det er frykten for alt nytt som gir det personlige og sosiale livet dets stabilitet og rammer rundt vaner. Uten dette blir alt forvirring.»
Dermed er det ikke noe gode å bryte opp for enhver pris. Livet trives i forutsigelighet og trygge rammer.
Men Nasseris historie sier oss noe om mot og kraft til å bryte ut av rammer som ødelegger et menneskeverdig liv.
Tankene mine går til mange eldre som ikke innser at forholdene de lever under, tærer for mye på kreftene. Et altfor stort hus, en altfor krevende hage, for mange bekymringer, for mye stress.
Minnene om fortiden kan du ta med deg også i nye og enklere omgivelser. Livet kan bli lettere ved å gi fra seg bagasje, kvitte seg med ting og få mer tid for mennesker og fellesskap.
Ta villig imot reisepasset og åpne deg for Guds fremtid.
OPM081
