Gaffel i hånden

En kvinne fikk høre at hun var alvorlig syk og at hun antakelig ikke ville leve mer enn tre måneder. Straks satte hun i gang med å ordne opp i sine saker. Hun tok kontakt med presten og spurte om han kunne komme på besøk for å samtale om noen av hennes siste ønsker.

Hun fortalte hvilke sanger hun ønsket de skulle synge i begravelsen, hvilke skriftavsnitt hun ønsket skulle bli lest, og hva slags kjole hun ville bli begravet i. Hun ønsket å bli gravlagt sammen med sin personlige bibel. 

Da presten var i ferd med å gå, kom kvinnen plutselig på noe annet. «Det er én ting til,» sa hun. 

«Hva er det?» spurte presten. 

«Dette er viktig,» sa kvinnen. «Jeg ønsker å bli gravlagt med en gaffel i høyre hånd.» 

Presten sto og så på kvinnen og visste ikke riktig hva han skulle si. 

Kvinnen forklarte: «I alle de årene jeg har gått her i kirken, under kirkefrokost og lunsjer, kirkekaffer, har det så ofte blitt sagt: ’Behold gaffelen.’ Det likte jeg godt å høre, for da visste jeg at det kom et eller annet som var enda bedre – som for eksempel bløtkake, sjokoladekake eller eplekake. 

Så når folk ser meg i kisten med en gaffel i hånden, vil de spørre: ’Hvorfor har hun den gaffelen i hånden?’ Da vil jeg det skal sies til dem: ’Behold gaffelen. Nå kommer det som er enda bedre.’» 

En kan mene forskjellige ting om denne amerikanske kvinnens måte å kommunisere på. Men hvorfor ikke legge både litt humor og litt realisme inn for det faktum at vi alle skal dø? 

De fleste er svært så klossete når det gjelder å snakke om døden. 

Jeg må tenke på en mann som traff en venn han ikke hadde sett på flere år. 

«Hvordan står det til med kona di?» spurte han. 

«Har du ikke hørt at hun er i himmelen?» 

«Å, så leit,» stammet den stakkars fyren. Men så gikk det opp for ham at dette kanskje ikke var det riktige å si, så han la til: 

«Jeg mener: Jeg er glad for å høre det.» 

Men det syntes ikke å være det helt riktige, det heller, så han skyndte seg å legge til: 

«Jeg mente å si: Jeg er overrasket.» 

Mange store åndelige ledere har snakket om overraskelsen i forhold til døden og det livet som følger. Men det er ikke noen grunn til å bli overrasket over det viktigste av det som skal skje. 

Bibelens apostel Paulus skriver: «Men vi vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om dem som er sovnet inn, for at dere ikke skal sørge som de andre, de som ikke har håp. For så sant vi tror at Jesus døde og oppstod, så skal Gud ved Jesus også føre dem som er sovnet inn, sammen med ham.» 

De som har levd sammen med ham her i livet, skal leve sammen med ham i evigheten – med eller uten gaffel i hånden.

OPM085
 

Powered by Cornerstone