Et hellig, hverdagslig kall

Av: Asbjørn Kvalbein

Ta gjerne frem Bibelen din og følg med når jeg leser fra 2. Tim 1,9–11: «Han er den som har frelst oss og kalt oss med et hellig kall. Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. 

Nå er denne nåde blitt åpenbaret ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet, og ved det er jeg satt til forkynner og apostel og lærer for hedninger.» 

Det begynner med Gud

Det starter med Han. «Han er den som ...» står det. Hvor viktig er det ikke at vi blir korrigert allerede her! Vi elsker å snakke om oss selv, om hva vi skal gjøre, om hvilke nådegaver vi har. Men Bibelen begynner med en annen. 

Da Hebreerbrevets forfatter skrev til de kristne brødrene og søstrene, falt ordene slik: «Derfor, hellige brødre, dere som har fått del i et himmelsk kall: Gi akt på Jesus» (Heb 3,1). 

Hvorfor er dette så viktig? Fordi grunnlaget for kallet er å være frelst inn i et nytt liv. «Han er den som har frelst oss.» 

La det synke inn i deg med full glede og tyngde at du skal få tro at alle dine synder er tilgitt når du tror på Jesus som din frelser! Gud har gitt et evighetsperspektiv over livet ditt. Når du møter det onde, trenger du ikke sørge som de som ikke har håp (1. Tess 4,13). Du har fått noe evig å leve for. Og du kan vite at det du lever for, er verdt å dø på og dø for. 

Kallet, den nye stand og stilling som en kristen er satt inn i, er hellig og himmelsk, fordi det ikke er våre gjerninger som teller. 

«Han gjorde det ikke etter våre gjerninger, men etter sin egen rådslutning og nåde, den som han gav oss i Kristus Jesus fra evighet av. Nå er denne nåde blitt åpenbart ved vår frelser Jesu Kristi åpenbaring. Han har tilintetgjort døden og ført liv og uforgjengelighet fram i lyset ved evangeliet.» 

Et uendelig perspektiv

Det er et uendelig perspektiv i både tid og rom over dette avsnittet fra Guds ord. Fra evighet av har Gud handlet for å bringe deg inn i kallets nådestilling. Det skjedde fritt og uavhengig av hva du kunne komme til å prestere for Gud. Så trådte Jesus Kristus frem. Og ved at han levde og døde og sto opp på en seirende måte, har han gjort døden til intet og gitt oss del i det som ikke skal gå til grunne. 

For en nåde! For et perspektiv! 

Og midt i det kosmiske og det evige skal vi få tro at han – Livets ord fra evighet til evighet – har noe med lille deg og meg å gjøre. Paulus ble innsatt til forkynner og apostel. Du og jeg er innsatt til et eller annet, vi også. 

«Han tenkte så kjærlege tankar,» synger Trygve Bjerkrheim. Det er disse «tankar» som kommer til uttrykk i Ef 2,10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» 

Jonis historie

I USA sitter en kvinne i rullestol. Bare 16–17 år gammel brakk hun nakken og ble lam fra halsen og ned. Jone Eareckson Tada har mer enn de fleste grublet over Guds mening og hans plan for livet hennes. Fra bitterhet og uvirksomhet ble hun ledet inn i en aktiv tjeneste gjennom forkynnelse og vitnesbyrd, gjennom bøker, radio, fjernsyn og reisevirksomhet. 

«Gud er mer enn en nødtelefon,» skriver hun. «Han er mer enn en reparatør med hammer, sag og lim. Han er mer enn en forsikringsagent med spiss blyant og stort sjekkhefte. Han er foran deg ... Han forbereder, planlegger, leder og fører deg hvert skritt på veien.» 

En annen kristen kvinne har sagt det slik: «Kristendom er ikke en røst i ørkenen, men et liv i verden. Det er ingen idé i luften, men føtter på bakken, som går Guds vei. Den er ikke noe eksotisk som må bevares i et glass, men en hardfør plante som bærer frukt tolv måneder i året i all slags vær. Troskap mot kallet er rot og grener. Ingen ting vi ser til Herren, ingen tiltale av Gud med store og kjære navn, kan erstatte det ganske konkrete: Å gjøre hans vilje.» 

En plan og en hensikt

Herren har en vilje og et råd, en plan og en hensikt med livet ditt, med hverdagen din. Hvis du ikke setter en bom ned for hans inngrep og styring med livet ditt, så leder han deg – skritt for skritt, dag for dag. 

Etter et langt liv i Ordets tjeneste kunne den franske forkynneren Lavater si: «La oss stanse opp, vente og ikke et øyeblikk være i tvil: Vi kan ikke bli bedre ledet enn vi blir ledet.» 

Det handler om tro. For livet ser jo ikke alltid så rettlinjet ut. Men når en skribent som Nils Kjær kunne påstå at «det er omveiene og forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv,» så kan det vel nettopp være mangelen på de rette linjer i livsløpet ditt som har gjort det rikt. 

«Så led oss, o Gud, ved din Hellige Ånd, Som barn av ditt himmelske rike! Ja, styr du vårt liv med din mektige hånd Og la oss få bli i din nåde,» skriver Gerd Grønvold Saue. 

Meningen

Hva er meningen med de få årene vi får her i verden? 

Det viktigste vi lever for, er evangeliet, misjonen og Guds rike. 

Den som leser Guds ord, Bibelen, i sammenheng, kan ikke unngå å se det: Guds rike som kommer, evangeliet som vil finne vei til nye mennesker, til nye folk og stammer – dette er kjernen og stjernen i all kristendom. 

Da er det vel også en prioritet for deg og meg? Vi hører vel den røsten som kommer fra profeter og apostler, ja, fra Herren selv: «Herrens dag, Herrens rike, kommer!» 

Det er dette ropet Kristin Solli Schøien synger om så fint: «Du hører de roper: ’Guds rike er nær! Han trenger arbeidere, skaff ham en hær!’ Han skapte deg engang, Nå kaller han deg Til arbeid i vingården. Svar ikke nei!» 

Andre prioriteringer

Du hører ikke ropet i aviser og radio, på tv-skjermen og i reklamen. Verden har sine egne prioriteringer. Men i Guds rike er noe viktig som verden ikke har sett som viktig. Derfor kan vi være avslappet overfor verdens prioriteringer, og prioritere vår tid og innsats for det som Gud viser oss er viktig. 

«Bare de som tar med ro det folk ellers i verden er opptatt av, kan være opptatt av det folk ellers tar med ro,» er det sagt. 

En kristen er langsynt. Han ser mot et ord fra en fjern fortid. Der ser han ord om Gud som vil ta ut et folk for sitt navn av alle folkeslag. Der ser han at evangeliet gjelder alle. 

En kristen er også langsynt, som ser de som bor langt borte fra vårt eget land, de som lever i åndelig mørke, som ennå ikke har fått se lyset fra evangeliet. 

Det var denne langsynte innstillingen som fikk en misjonær til å uttrykke seg på denne måten: «Jeg har bare ett stearinlys å brenne i dette liv, og jeg vil heller la det brenne ned der mennesker dør i mørke, enn i et land som er flombelyst.» 

En kristen er også langsynt fordi han ser mot det fullkomne Guds rike som venter der fremme. Ser du målet for deg? En sa det slik: «Samme hva jeg gjør, vil jeg tenke over hva det blir ut av det når det er ferdig. Hvis det er godt, vil jeg fortsette, og fullføre det. Hvis det er dårlig, vil jeg enten slutte av der jeg er, eller ikke starte på det i det hele tatt.» 

Opp og ned

Er du med i Guds rikes arbeid, kan det gå både opp og ned – sett med menneskers øyne. Men så gjelder det å se hva det blir ut av det når det er ferdig. 

Å leve i et hverdagskall, ledet av Herren, er ikke å mase og streve for å finne en masse oppgaver å ta på seg. Hovedsaken er å leve i den nåden som kan lede oss, være det verk som Gud vil ha oss til. «Hovedsaken i kristenlivet er ikke det arbeid vi utfører, men det gudsforholdet vi virkeliggjør,» skrev Oswald Chambers. 

Kallet er ikke noe jeg skal rykkes opp til. Det er å virkeliggjøre Kristus-livet akkurat der jeg er. «Enhver må bli i det kall han var i da han ble kalt,» skriver Paulus i 1. Kor 7,20. 

Jo, det er riktig at Jesus begynte sin tale til disiplene med ordene kom og følg, og at han avsluttet med gå. Men alle kan ikke bryte opp. Noen skal tvert imot bli. Det fikk Timoteus høre da Paulus dro sin vei videre til Makedonia: «Jeg ba deg bli i Efesus,» skriver Paulus (1. Tim 1,3). Bli i ditt kall! 

Det vanlige hverdagsarbeidet er helliget av Gud. Ludvig Hope har uttrykt dette så fint at jeg ikke kan si det bedre: 

«Guds folk er et kongerike av prester som er i sin kirke og står for Guds alter hvor de enn lever og arbeider. Deler en kristenlivet i to, i en ’kristelig’ og en ’verdslig’, så avler det hykleri som tærer kraften av sann gudsfrykt. Den som ikke har gudstjeneste i arbeidsklærne, har det heller aldri noe annet sted. Vårt offeralter skal stå der hvor livsstriden står, hvor arbeidsslitet er, hvor sorgen og gleden møter oss og hvor livskallet byr oss å gå. Kristus har minst like så stor lyst til å gå i fiskerbåten som å være i en domkirke,» skriver Hope. 

Også om du er pensjonist eller hjemmearbeidende, uføretrygdet eller arbeidsledig – Gud har en plan med livet ditt. Han har meningsfulle oppgaver for deg å fylle hver eneste dag. 

Alteret er her

Søren Kierkegaard har skrevet: «Glem ikke at hvor Han er, der er alteret, at hans alter verken er på Moria eller Garisim eller det synlige der, men at det er hvor han er. Hvis det ikke var tilfellet, da måtte du jo bli ved alteret, ha din bolig der, aldri vike derfra. Men slik overtro er ikke kristendom. I dag er det ingen helligdag, i dag er det gudstjeneste på en hverdag. Men en kristens liv er jo hver dag en gudstjeneste.» 

«Ærlig arbeid og trofast bønn gjør dagen god og kvelden skjønn.» 

Altfor mange av oss lever i fortiden eller i fremtiden. Vi er opptatt av det vi har gjort, og så regner vi med at det var vår innsats for Gud og for kallet. Eller vi tenker på at når jeg er ferdig med utdannelsen, når jeg er ferdig med å ta meg av barna, når jeg blir pensjonist, da skal jeg virkelig få tid til å tjene Gud i hverdagen min. 

Men det er feil å tenke slik. Herren har lagt ferdig gjerninger for deg å gå inn i hver dag. 

Som en har sagt: «Ikke se ned på den situasjonen du er i akkurat nå. I denne situasjonen må du handle, lide og seire. På hvert sted på jorden er vi like nær himmelen.» 

Ingen gjennomgangsoppgave

Den svenske biskopen Nils Bolander har sagt: «Det hører med til hverdagskristendommen aldri noensinne å betrakte en oppgave som en gjennomgangs- eller overgangsoppgave som en kan fuske seg fra. Morgendagen er blind. Livet er kort som en nordisk vår og kan aldri leves to ganger. I dag ønsker Gud å få av deg alle dine krefter i sin spesielle tjeneste. Det er veien til en høyere tjeneste.» 

«Vårt største kall er ikke å se hva som skjuler seg i tåken langt borte, men å gjøre det som klart ligger oss for hånden.» 

Gud har gitt deg et hellig, hverdagslig kall. Ikke se smått på den tjenesten han har betrodd til deg å utføre.

OPL018