Mysteriet godt og ondt

En predikant gikk sammen med en barberer bortover gaten. Barbereren trodde ikke på Gud, og han sa: «Dette er grunnen til at jeg ikke kan tro på den Gud som du snakker om, han som skulle være så full av kjærlighet. Hvis han er slik som du sier at han er, ville han ikke ha tillatt all den fattigdommen vi ser, alle disse sykdommene og all denne skitten.

Han ville ikke tillatt at alle disse fattige gatens mennesker ble avhengige av narkotika. Nei, jeg klarer ikke å tro på en Gud som tillater slike ting.» 

Predikanten tidde stille en stund, helt til de møtte en mann som var usedvanlig lurvete på håret. Håret hans hang ned i nakken, og han hadde lange og ustelte skjeggstubber i ansiktet. 

Predikanten sa til sin venn: «Du kan ikke være noen god barberer, for hvis du var det, ville du ikke ha tillatt at en mann som dette fortsatte å bo her uten å klippe håret og barbere seg.» 

Barbereren svarte snurt: «Hvorfor kaster du skylden på meg for hvordan det står til med denne mannen? Han har aldri kommet inn i frisørsalongen min. Hvis han hadde gjort det, ville jeg ha fikset ham opp og fått ham til å se ut som en gentleman.» 

Predikanten sa: «Da må du slutte å kritisere Gud for at han tillater folk å gå på sine onde veier. Han inviterer dem jo til å komme til ham og bli frelst.» 

Dette minner meg om en annen fortelling. En professor som underviste prester i Amerika, tok med seg gutten sin på fisketur. Mens de ventet på at fisken skulle bite, pratet de sammen. Sønnen spurte: «Pappa, hva er det vanskeligste Gud noen gang har prøvd å gjøre?» 

Faren svarte med et spørsmål, siden han var en ekte lærer: «Hva tror du var det vanskeligste Gud prøvde å gjøre?» 

Gutten svarte: «Da vi hadde fysikk og kjemi på skolen, tenkte jeg at det å skape verden var det vanskeligste Gud gjorde. Men på søndagsskolen snakket vi om under og mirakler, og da tenkte jeg at kanskje oppstandelsen var det vanskeligste for Gud å få til. Men så tenkte jeg videre på det. Ingen av oss kjenner Gud virkelig godt. Nå tror jeg at det aller vanskeligste for Gud var å få oss til å forstå hvem han virkelig er, og at han elsker oss.» 

«Du har helt rett, gutten min,» svarte faren. «Og det krevde Guds egen sønn for å oppnå det.» 

Ja, Guds kjærlighet krevde mest. Dr. Harry Emerson Fosdick har skrevet: «En gang sa jeg at jeg ikke kunne tro på Guds godhet når det var så mye ondt i verden. Men da skjønte jeg at jeg stanget rett inn i et annet og enda vanskeligere spørsmål: Hvordan skal vi forstå all godheten som fins i verden hvis det ikke fins noen Gud? Solnedganger og symfonier, mødre, musikk, barnelatter, storartede bøker, skjønn kunst, fantastisk vitenskap, store personligheter, utviklingen bort fra og ut av steinalderen – hvordan kan vi, hvis vi utelukker Gud, forklare at alt er produkter av fysiske krefter som opptrer i blinde? Det ondes problem er meget stort – på bakgrunn av en god Gud. Men mysteriet om det gode er umulig å løse hvis vi ikke tror det fins en Gud,» sa Fosdick. 

OPM090 

Powered by Cornerstone