Mysteriet godt og ondt
Han ville ikke tillatt at alle disse fattige gatens mennesker ble avhengige av narkotika. Nei, jeg klarer ikke å tro på en Gud som tillater slike ting.»
Predikanten tidde stille en stund, helt til de møtte en mann som var usedvanlig lurvete på håret. Håret hans hang ned i nakken, og han hadde lange og ustelte skjeggstubber i ansiktet.
Predikanten sa til sin venn: «Du kan ikke være noen god barberer, for hvis du var det, ville du ikke ha tillatt at en mann som dette fortsatte å bo her uten å klippe håret og barbere seg.»
Barbereren svarte snurt: «Hvorfor kaster du skylden på meg for hvordan det står til med denne mannen? Han har aldri kommet inn i frisørsalongen min. Hvis han hadde gjort det, ville jeg ha fikset ham opp og fått ham til å se ut som en gentleman.»
Predikanten sa: «Da må du slutte å kritisere Gud for at han tillater folk å gå på sine onde veier. Han inviterer dem jo til å komme til ham og bli frelst.»
Dette minner meg om en annen fortelling. En professor som underviste prester i Amerika, tok med seg gutten sin på fisketur. Mens de ventet på at fisken skulle bite, pratet de sammen. Sønnen spurte: «Pappa, hva er det vanskeligste Gud noen gang har prøvd å gjøre?»
Faren svarte med et spørsmål, siden han var en ekte lærer: «Hva tror du var det vanskeligste Gud prøvde å gjøre?»
Gutten svarte: «Da vi hadde fysikk og kjemi på skolen, tenkte jeg at det å skape verden var det vanskeligste Gud gjorde. Men på søndagsskolen snakket vi om under og mirakler, og da tenkte jeg at kanskje oppstandelsen var det vanskeligste for Gud å få til. Men så tenkte jeg videre på det. Ingen av oss kjenner Gud virkelig godt. Nå tror jeg at det aller vanskeligste for Gud var å få oss til å forstå hvem han virkelig er, og at han elsker oss.»
«Du har helt rett, gutten min,» svarte faren. «Og det krevde Guds egen sønn for å oppnå det.»
Ja, Guds kjærlighet krevde mest. Dr. Harry Emerson Fosdick har skrevet: «En gang sa jeg at jeg ikke kunne tro på Guds godhet når det var så mye ondt i verden. Men da skjønte jeg at jeg stanget rett inn i et annet og enda vanskeligere spørsmål: Hvordan skal vi forstå all godheten som fins i verden hvis det ikke fins noen Gud? Solnedganger og symfonier, mødre, musikk, barnelatter, storartede bøker, skjønn kunst, fantastisk vitenskap, store personligheter, utviklingen bort fra og ut av steinalderen – hvordan kan vi, hvis vi utelukker Gud, forklare at alt er produkter av fysiske krefter som opptrer i blinde? Det ondes problem er meget stort – på bakgrunn av en god Gud. Men mysteriet om det gode er umulig å løse hvis vi ikke tror det fins en Gud,» sa Fosdick.
OPM090
