Nitten tomme plastegg
Faktisk var han den vanskeligste eleven hun hadde, og han var aldri kommet over andreklassestadiet.
Hun hadde gang på gang prøvd å få Jeremias inn i en spesialklasse, men foreldrene hans ville ikke godta det. Han skulle ha kontakt med de andre atten klassekameratene. Men de skulle jo ha sin undervisning, og Jeremias krevde mye oppmerksomhet.
Det var i en kristen skole i USA dette hendte, og det er Joni Eareckson Tada som forteller historien.
En dag fortalte frøken Møller barna om oppstandelsen. Etterpå fikk de en oppgave. Alle fikk utdelt et stort plastegg. Når de hadde det med på skolen dagen etter, skulle de ha med seg et eller annet som var et tegn på nytt liv.
Alle unntatt Jeremias var begeistret, og læreren lurte litt på om han egentlig hadde forstått oppgaven.
Neste morgen kom elevene på skolen, fulle av forventninger. De lo og snakket om hva de hadde i eggene. I ett lå det en blomst, i et annet en sommerfugl av plast. Et egg inneholdt en stein med mose.
Da frøken Møller åpnet egget til Jeremias, var det tomt. Hun regnet med at han ikke hadde forstått hva han skulle gjøre. Læreren var redd for at han skulle bli flau, så hun la bare egget forsiktig til siden.
«Frøken Møller,» ropte Jeremias, «skal du ikke si noe om egget mitt?»
Læreren svarte at egget var tomt.
«Ja visst. Graven til Jesus var jo også tom.»
Da elevene løp ut i skolegården for å leke, ble frøken Møller stående i klasserommet. Hun gråt. I lang tid hadde hun trodd at det var nytteløst å få Jeremias til å forstå. Så hadde han fattet mer enn noen av de andre klassekameratene.
Tre måneder senere døde Jeremias. De som kom for å vise familien støtte og medfølelse, ble overrasket over å se nitten egg på kistelokket.
Alle var tomme.
En barnesang lyder slik: «På Golgata sto det et kors. Jesus hang på det korset. I hagen var det en grav. Jesus lå i den graven. Men korset er tomt. Graven er tomt. Jesus sto opp, og han lever. Korset er tomt. Graven er tomt. Jesus sto opp, og han lever.»
Jesus har sagt: «Jeg lever, og dere skal leve.»
Jeremias skjønte ikke mye, men han hadde skjønt det viktigste.
Jeg har lest om en turist som besøkte et isolert kloster og kom i samtale med en munk der, som mange sa var et geni.
Turisten spurte: «Hva er det ved et menneske som gjør at noen kan si han er et geni?»
Munken svarte: «Evnen til å gjenkjenne.»
«Gjenkjenne hva?»
«Evnen til å gjenkjenne og se sommerfuglen i en larve, ørnen i et egg og en helgen i et selvopptatt menneske.»
Frøken Møller lærte å gjenkjenne en gutt med dyp åndelig innsikt i en tilbakestående elev som het Jeremias.
OPM091
