Spesiell beskyttelse

Har du noen gang vært engstelig for at en enorm komet eller asteroide skulle ramme planeten vår, som den som visstnok har utryddet dinosaurene fra jorden?

Planeten Jupiter er «vår første forsvarslinje», sier Allan Boss, en astrofysiker ved Carnegie institusjonen i Washington. «Den er svært så effektiv og støter farlig romsøppel, asteroider og meteoritter tilbake til rommet mellom stjernene.» 

Hvordan skjer det? 

Jupiter er 318 ganger tyngre enn jorden. Fordi den har så stor masse, danner den et enormt gravitasjonsfelt som oppfører seg som en gigantisk kosmisk støvsuger, som trekker det «søppelet» som kommer inn i sitt gravitasjonsfelt, mot seg selv og bort fra andre planeter. 

Jupiter viste sin beskyttende evne for en del år siden da en kjempekomet ble oppløst i biter og bombarderte planeten Jupiter med mer ødeleggende kraft enn alle atombomber på jorden. 

Ikke alle objekter i rommet blir avledet av Jupiter, men det å være i Jupiters gravitasjonsfelt forminsker de ødeleggende kreftene som invaderer jordens atmosfære. 

Når en tenker på Jupiters beskyttende rolle, er det interessant at de gamle romerne uten å vite det ga et meget treffende navn til Jupiter. På gammelt latinsk språk betyr Jupiter «Himmel-Faderen». 

I denne forbindelse tenker jeg på en historie med en lignende illustrasjonskraft. Det hendte 16. august 1987. Et fly styrtet like etter avgang fra flyplassen ved Detroit, og 155 mennesker omkom. Bare én overlevde: En fire år gammel jente fra Tempe i Arizona, som het Cecelia. 

Mediene fortalte at da redningsmannskapet fant Cecelia, kunne de ikke tro at hun hadde vært om bord i flyet. De trodde først at Cecelia hadde vært passasjer i en av bilene på veien der flyet hadde styrtet. Men da de kontrollerte passasjerlistene, fant de Cecelias navn. 

Cecelia overlevde fordi moren, Paula Chican, allerede mens flyet styrtet, løsnet sitt eget sikkerhetsbelte, gikk ned på knærne foran datteren, la armene og kroppen omkring henne, og deretter ville hun ikke slippe henne. 

Ingenting kunne skille dette barnet fra morens kjærlighet – verken tragedie eller katastrofe, verken fallet eller flammene som fulgte, verken høyde eller dybde, verken liv eller død. 

Slik er Guds kjærlighet mot oss. Han forlot himmelen, steg ned til oss, og dekket oss med sin oppofrende nåde, han ga sin egen kropp for å redde oss. 

Så ta med disse to perspektivene i dag: En Far i himmelen som en stor Jupiter, som avverger de ulykker som ikke skal ramme oss. Og en mor som omfavner barnet sitt så intet ondt skal ramme det i ulykken. 

«For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

OPM094
 

Powered by Cornerstone