Svar på bønn etter 52 år

En av historiens ivrigste i det å be til Gud, var George Müller, som drev et sosialt og kristelig arbeid i Bristol i England på 1800-tallet. En stund tok han seg av over 2000 foreldreløse små i barnehjemmene sine.

Det høres helt utrolig ut, og han måtte vel ha vært en uvanlig from og flink mann? Nei, ikke uten videre. Som ung mann i Preussen i Tyskland hadde han ingen kristelige interesser. Tvert imot gjorde han opprør mot det som foreldrene sto for. Som sekstenåring havnet han i fengsel. 

Men deretter kom han i kontakt med vekkelsesbevegelsen på den tiden, pietismen, og dro til England som misjonær. 

Hans livsverk startet i 1936 da han åpnet et barnehjem for tretti foreldreløse jenter. Flere hus ble bygd, snart hadde han 130 barn å vise omsorg for, og i 1870 hadde han ansvar for mat og klær for hele 2000 barn. 

George Müller ba aldri mennesker om penger, men vendte seg til Gud. Det kunne være uhyre spennende mange ganger. For det var store ressurser som trengtes. Men både Gud og mennesker viste omsorg for arbeidet hans. Ingen av de små var uten mat, klær og skolegang en eneste dag. 

I dagbøkene sine har George Müller fortalt om hva han opplevde i bønnens verden. 

«I november 1844 begynte jeg å be om at fem personer måtte bli omvendt til Gud. Jeg ba for dem hver dag, enten jeg var syk eller frisk. Etter 18 måneder ble den første av dem omvendt. Jeg takket Gud og ba for de øvrige. Etter fem år kom den andre. Jeg takket for ham og ba for de andre tre. Seks nye år gikk før den tredje ble omvendt. Jeg takket Gud og ba for de to siste. Men de forble uomvendte.» 

36 år senere skrev Müller at de to fremdeles ikke hadde omvendt seg. «Men jeg håper på Gud, jeg fortsetter å be og venter på svaret. De er ikke omvendt ennå, men de kommer til å bli det.» 

I 1897 – femtito år etter at han begynte å be, ble de to mennene omvendt. Müller var da død, men han mistet aldri troen på hva Jesus hadde lovet om bønn. 

Jesus har sagt: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For hver den som ber, han får. Og den som leter, han finner. Og den som banker på, for ham skal det lukkes opp.» 

Døren blir med dette åpnet på vidt gap for alle som vil be. Gud har i sin kjærlighet tanker som er høyere enn våre og et tidsperspektiv som er visere enn vårt. Likevel kan vi be om alt. 

Men vi begrenser det til hva vi tror er i tråd med Jesu vilje. Jeg tror det er rett å be om slikt som Jesus selv ville bedt om hvis han levde i mine forhold. 

George Müller og mange andre kan vitne om at Gud holder hva han har lovet.

OPM096

 

Powered by Cornerstone