Visdom fra smia

Det er ikke lenger mange som arbeider i de gamle smiene, med kullild og sterk varme, slegge og ambolt, blåsebelg og annet for å forme jernet til nyttige ting.

Men for omtrent hundre år siden var det en smed som det fortelles følgende om. 

Han gikk på kristne møter og ble en troende. Åtte år etter at livet hans hadde fått en ny retning, var det en mann som ikke trodde på Gud, som kom i samtale med ham. 


Han spurte: «Når du nå er blitt en kristen, hvorfor har du da likevel så mange vanskeligheter i livet? Jeg har fulgt deg med stor interesse. Etter at du ble med i menigheten og oppførte deg på en annen måte og ser ut til å være glad i alle, virker det som at du likevel har dobbelt så mange uhell og prøvelser som du hadde fra før. Jeg trodde at når en mann ble religiøs og overga seg til Gud, ville alle vanskelighetene hans ta slutt. Er det ikke noe slikt prester forteller oss om?» 

Smeden hadde et ansikt som glødet etter mye arbeid ved varmen, han tenkte seg om og svarte: 

«Ser du dette jernstykket her? Det skal brukes til en fjær på en vogn. Jeg har holdt på en stund med å herde det. Måten jeg gjør det på, er å legge det i ilden så det blir rødglødende. Så kaster jeg det ned i et kar med iskaldt vann. Dette gjør jeg mange ganger. Hvis jeg finner ut at det virkelig blir herdet, varmer jeg det og hamrer på det uten nåde. Når jeg prøver å få til gode stykker av jern, finner jeg at noen av dem blir for sprø. Dermed kaster jeg dem på skraphaugen. Slike jernstykker er lite verdt. Men har jeg fått til en riktig god vognfjær, er den meget verdifull.» 

Han tok en pause, og tilhøreren nikket. Smeden fortsatte: 

«Gud frelste oss for noe mer enn at vi skal ha det greit i livet – slik jeg ser det. Vi har det fint, og det er helt i orden, for Guds smil føles som himmelen. Men han ønsker at vi skal stå til tjeneste, akkurat som jeg ønsker for dette jernstykket. Derfor har han ført oss inn i det å bli herdet for Kristi skyld. Han gjør det ved prøvelser. Etter at jeg innså dette, sier jeg til Gud: ’Prøv meg og herd meg hvordan du vil, Herre, bare ikke kast meg på skraphaugen’.» 

Denne smeden hadde lært mye mer i Guds skole enn de fleste andre. Det er virkelig sant at Gud setter oss på prøve, herder oss, om du vil, for at vi skal lære noe viktig og bli mer brukbare for ham. 

En gang det gamle gudsfolket hadde opplevd noe tungt, sa lederen deres, Moses, til dem: «Frykt ikke! Gud er kommet for å prøve dere, og for at frykt for ham skal være over dere, så dere ikke synder.» Prøvelsen var ikke lett å bære, men det lå til grunn et guddommelig «for at». Gud hadde en plan med det vanskelige. 

Apostelen Peter har også trøstende ord til dem av Guds barn som ikke forstår hvorfor de må gå fra varmen til kulden og kanskje tilbake igjen: «Mine kjære!» sier Peter, «Undre dere ikke over den ild som kommer over dere til prøvelse, som om det var noe merkelig som hendte dere.» 

Herrens bror Jakob skriver i brevet sitt at det er viktig å se opp og frem når en opplever smedens herdende behandling i livet: «Salig er den mann som holder ut i fristelse. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» 

Troen må prøves. Den blir bare din personlige eiendom når du har kjempet med den. 

En sjelesørger sa det slik: «Når prøvelsen kommer, vil jeg si: ’Jeg vil vente og se hva godt Gud nå vil gjøre med meg, for jeg er sikker på at han bare vil meg vel.’ Er du akkurat nå i en prøvelse?» spør han. «Hvil da i Guds løfter, og du skal få oppleve at han vil gjøre etter sitt ord.»

OPM121
 

Powered by Cornerstone