Ære og respekt

Det fortelles en historie om en familie som kom til en restaurant for å spise middag. Servitøren tok opp bestillinger. Hun så på den unge gutten og sa: «Hva vil så du ha?»

Gutten sa ivrig: «Jeg vil ha en hamburger, pommes frites og kakao.» 

Moren avbrøt umiddelbart: «Å, nei, det er ikke dette han vil ha. Han vil ha roastbiff, bakt potet og et glass melk.»
 
Både moren og gutten ble overrasket da servitøren helt overså henne og spurte gutten en gang til: «Og hva vil du så ha på hamburgeren?» 

Gutten svarte kjapt: «Ketchup. Masse ketchup.»
 
Gutten snudde seg mot foreldrene med et stort smil i ansiktet og sa: «Whaw, hun er noe, hun syns at jeg er en person.»
 
Ja visst, barn er virkelige personer, og de bør møte ære og respekt. Å overse mennesker ved å snakke over dem og forbi dem, er en krenkelse.
 
En annen beretning handler om at forakten gikk en annen vei. En som het Christian Herter var guvernør i staten Massachusetts i USA. Han drev intens valgkamp for å bli gjenvalgt. 

En dag hadde han holdt på i time etter time med å oppsøke velgere. Det var ikke blitt tid til lunsj, men endelig kom han seg til et grillselskap arrangert av en menighet. 

Det var sent på ettermiddagen, og Herter var helt utmattet. Idet han rykket fram i matkøen, rakte han tallerkenen sin fram til kvinnen som serverte kylling. 

Hun la ett stykke på tallerkenen hans og vendte seg til neste person i køen.
 
«Unnskyld meg,» sa guvernør Herter, «kan du vennligst gi meg et stykke til med kylling?»
 
«Dessverre,» svarte kvinnen, «jeg har fått beskjed om å gi bare ett stykke til hver person.»
 
«Men jeg er så sulten,» sa guvernøren.
 
«Dessverre,» sa kvinnen igjen, «bare ett stykke til hver kunde.»
 
Guvernøren var en beskjeden og lite krevende person, men akkurat nå fikk han lyst til å vise fram litt tyngde.
 
«Vet du hvem jeg er?» spurte han. «Jeg er guvernøren for staten her.»
 
«Vet du hvem jeg er?» svarte hun kvikt. «Jeg er damen som har ansvaret for å dele ut kylling. Vær så god neste!»
 
Jeg vet ikke om dette var å gå litt langt i likestillingens navn. Men det minner oss vel om at det må være en sunn balanse mellom respekt og innleving, prinsipper og nestekjærlighet. 
 
Bibelen har et flott ord som siteres videre i mange sammenhenger: «Vis respekt for den som har krav på respekt, og gi ære til den dere skylder ære.» 

Dette er ført videre i ordtaket: «Æres den som æres bør.» 
 
Derfor er det stygt å overse et barn, å ikke vise det respekt. Og det er vel ikke bra å avvise en person som er skrubbsulten, enten personen er høy eller lav i rang. 

Som en forfatter sa: «For å elske ære og respekt, må man legge stor vekt på menneskene, man må ha tro på dem.»

OPM249

 

Powered by Cornerstone