Mørke midt på dagen

Radioen når hjem til mange som er bundet til sengen eller et ensomt hjemmeliv. Når motgangen er stor, blir det vanskelig å tro på Gud. Og slik har denne kvinnen formet lengselen sin som en poetisk bønn: 

 «HOLD MEG FAST, HERRE.  Herre, 
Du som skjuler Ditt åsyn for meg 
hold meg fast 
lær meg å vente på Deg 
når jeg ikke ser Deg 
Hold meg fast med Din høyre hånd 

Når mørket midt på dagen 
legger sine klamme hender 
om alle mine tanker og følelser 

Når sjelen pines med utallige hvorfor 
og min eksistens kjennes ut som om 
den ikke finnes 
Hold meg fast ved Ditt hjerte 

Når mørket stikker 
hjertet i stykker 
Hold meg fast i Lyset jeg vet er der 
men ikke kan se 

Når Du renser bort alt, Herre 
som Du ikke kan bruke 
til ære for Ditt Navn 

Hold meg fast og lær meg 
om ydmykhet og saktmodighet 
om tålmodighet 

inntil Lyset rinner i min sjel 
og jeg igjen får se 

at Du har gitt meg nåde i Jesus Kristus, 
Min Frelser 
Din Sønn.»
 
Forfatteren heter Eva Flå, som når dette leses, har blitt helbredet. Men der og da satte hun ord på spørsmålet: Kan jeg ha sterk tvil, og likevel være en kristen? Er det nå så sikkert at Gud fins? Har han virkelig omsorg for verden? Er det lov å gå ut fra et møte eller en gudstjeneste og føle seg like tom som da du kom inn? 

Det er lov å si at det er vanskelig. Vi må ikke bli redde om noen forteller om de kampene de har. De må få gråte når de har det vondt, de må få tvile og ikke oppfordres til å underkue vanskelige følelser.
 
De som kjemper med tvil, blir likevel ofte værende alene. Kanskje legger de opp til det selv, kanskje blir de forsiktig avvist av slike som ikke vil ha problemer tett innpå seg. Enkelte synes ikke å tvile i det hele tatt. Noen synes å ha puttet troen sin inn i en eske med etiketten: ’Ikke åpne denne, ikke still spørsmål, ikke tving meg til å si noe.’ Da blir det truende å møte noen som sier: «Jeg er ikke så sikker.»
 
Jo, det er lov å tvile. Men det fins veier ut av usikkerheten. En av disiplene til Jesus het Tomas. Han våget å sette ord på tvilen sin. Han hadde vært elev under Jesus i tre år, men fikk seg likevel til å si: «Jeg vet ikke veien å gå.» Svaret fra Jesus syntes å være litt avvisende i første omgang. Men Tomas utløste det vakreste av alle budskap til enhver tviler. Jesus sa: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.»

 Tomas innrømmet at han tvilte. Han klarte ikke å tro blindt fordi de andre trodde. Men han gjorde det eneste rette. Han vendte seg til Jesus med tvilen sin. Og da fikk han høre at det er bare Herren Jesus som kan hjelpe oss ut.
 
Vi kan komme ut av tvilens mørke ved å sette ord på den, og bringe den frem for Jesus. Enhver kommer i situasjoner som vi føler vi ikke behersker, og vi føler oss ensomme og hjelpeløse. 

Eva Flå har sagt det så fint: «Du som skjuler Ditt åsyn for meg, hold meg fast. Lær meg å vente på Deg når jeg ikke ser Deg … Lær meg om ydmykhet og tålmodighet inntil lyset rinner i min sjel.»

OPM302



------------------------------------------------------------------------------------------------------------

RESPONS:

Mørke midt på dagen 

Takk til henne som skrev diktet og takk til deg som utdypet det. Dette var virkelig ord til meg akkurat idag. Igår kveld tumlet jeg med samme dystre tanker og tenkte at ingen vil ta imot min tvil. 

Er det fordi de ikke tør eller kanske ikke klarer å involere seg i andres nød ? Jeg bare tenker...

Du har en spesiell gave til å nå inn til oss som trenger det. Gud velsigne deg og dine. 

akn