Babembafolket

I det sørlige Afrika holder de til, et folkeslag som kalles babemba’ene. De er delt i flere grupper. Jeg har lest at i en av dem er kriminalitet og antisosial oppførsel svært sjelden.

Men når slikt forekommer, har babembaene en interessant, vakker og kreativ måte å takle det på.
 
Hvis et medlem av stammen oppfører seg uansvarlig, vil han eller hun bli plassert på et sted i midten av landsbyen. Arbeidet stanser opp, og alle mennene, kvinnene og barna vil samle seg rundt den anklagede i en stor sirkel. Så får alle komme til orde etter tur, både menn, kvinner og barn. 

Da skal de ikke komme med anklager, men tvert imot si fra om alt det gode som personen i midten har gjort tidligere. Alle positive egenskaper og vennlige gjerninger blir tatt frem og presentert på en grundig måte. Ingen har lov til å overdrive eller prøve å være morsomme. Det hele skal være seriøst. 

Det hender at seremonien varer i flere dager, og den er ikke avsluttet før alle og enhver har fått sagt alt det positive de kan komme på om overtrederen. Ingen får lov å si et eneste ord med kritikk av den anklagedes uansvarlige eller antisosiale handlinger.
 
Til slutt bryter de opp, og så begynner de med å feire en gledesfest. Hun eller han som er i faresonen, blir nå ønsket velkommen tilbake til fellesskapet. 
 
Det er tydelig at dette overveldende, positive bombardementet av godhet styrker selvfølelsen hos den som er anklaget, for det får personen til å bestemme seg for å leve opp til stammens forventninger. 
 
Beviset for at denne kreative måten å reagere på overfor dårlig oppførsel, virkelig fungerer, er det faktum at disse seremoniene er forholdsvis uvanlige. 
 
En kan lure på om det å hente inn elementer fra babembastammen kan være en god tanke, i hvert fall i enkelte situasjoner i en familie, der enkelte familiemedlemmer kan ha gjort dumme ting.
 
Nå kan vi av og til ha et litt for optimistisk syn på menneskene. Vi kan tro at de egentlig er så gode at hvis vi er gode mot dem, så vil de automatisk bli gode, de også. Men stundom kan mennesker bli så onde at de må møtes med harde grenser. Ellers tror enkelte at godhet bare er ettergivenhet og et stilltiende ja til å fortsette på den onde veien de har slått inn på. Derfor må ondskapen av og til møtes med en fast hånd. Således har myndighetene anledning til å anvende straff, og et militærvesen er til for å forsvare verdier og frihet mellom nasjonene. 
 
Men i mange nære relasjoner tror jeg på den teknikken som babembafolket praktiserte. Og det er aldri galt å vise kjærlighet, tvert imot. Det er mer mangel på kjærlighet i verden enn det meste annet.
 
Jesus lærte oss det sentrale ved kjærligheten. Han sa til elevene sine: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre! Som jeg har elsket dere, skal også dere elske hverandre. Av dette skal alle kjenne at dere er mine disipler, om dere har kjærlighet til hverandre.» 

Det skal altså være et kjennetegn på det nye folket som Jesus har valgt seg ut, at de velger godhetens vei. Og rent praktisk har vi kanskje noe å lære av babembafolket?

OPM401
 

Powered by Cornerstone