Hos sølvsmeden

Jeg har lest om en bibelstudiegruppe som besto bare av kvinner. De snakket sammen om et spesielt bibelord.

Det står hos profeten Malaki, kapittel 3, vers 3: «Han skal sitte og smelte og rense sølvet.» De diskuterte hva slags bilde dette gir av Gud. Når en skal smelte sølv, trengs det sterk temperatur. Det samme om en vil rense sølvet. De snakket mer om sølv, og en av damene tilbød seg å finne ut mer om dette til neste møte i bibelgruppa.
 
Hun ringte til en sølvsmed og spurte om hun kunne komme og se på hvordan han arbeidet. Hun sa ingenting om grunnen til at hun var blitt så interessert i å få vite mer om hvordan man renser sølv. 
 
Hun fikk stå og se på hvordan sølvsmeden holdt et stykke sølv over en ild slik at det ble varmet opp. Han forklarte at når en skulle rense sølvet, måtte en holde sølvet midt i ilden, der hvor flammen var aller varmest, slik at en kunne brenne vekk alt som er urent.
 
Hun spurte om det virkelig er slik at han måtte sitte der foran ilden hele tiden mens sølvet ble renset.
 
Ja, det måtte han. Ikke bare måtte han sitte der og holde fast på sølvet, men han måtte også ha øynene med seg hele tiden mens sølvet var i flammen. For hvis sølvet ble holdt bare et øyeblikk for lenge i flammen, kunne det bli ødelagt.
 
Kvinnen var taus en stund. Så spurte hun sølvsmeden: «Hvordan vet du at sølvet er fullstendig renset?»
 
«Å, det er enkelt,» svarte han. «Det er helt rent når jeg kan se mitt eget speilbilde i det.»
 
Da hadde hun fått noe å fortelle til de andre damene i bibelgruppen. Gud som den store sølvsmeden er opptatt av å rense oss. Han er forsiktig så vi ikke blir ødelagt. Men hvordan vet han at vi har gjort fremgang i renhet? I samme grad som vi gjenspeiler Guds renhet og hellighet.
 
Det er ikke bare godt å tenke på ild til prøvelse. De første kristne var vel kjent med dette. Apostelen Peter måtte forklare at en slik renselse fant sted «for at deres prøvede tro, som er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull – som jo lutres ved ild – skal finnes til lov og pris og ære ved Jesu Kristi åpenbarelse».
 
Her snakkes det om gull. Men oppdragelsen og renselsen er den samme. Herren vil «rense for seg selv et eiendomsfolk», som Paulus skriver om. De han eier, skal mest mulig gjenspeile hans rene og hellige bilde.
 
Ingen oppnår fullkommenhet i denne verden. Men vi kan gjøre fremgang ved å omgås det som er rent fremfor alt annet, nemlig Herrens eget ord. I Salme 12 står det at «Herrens ord er rene ord, likesom sølv som er lutret i en smeltedigel i jorden – sju ganger renset». 

Bibelens ord er renset, fordi Den Hellige Ånd var aktivt med da det ble til. Derfor blir vi renere av å ha med det rene ordet å gjøre. Vi kan lese det, samtale om det i bibelgrupper, høre det forkynt, synge om det og meditere over det. 

Da kan vi komme til å si av hjertet det som står i Salme 119: «Ditt ord er lutret og renset, og din tjener elsker det.»

OPM402
 

Powered by Cornerstone