Til gateliv i New York

For mange år siden brakte avisen New York Daily News historien om en nyhetsoppleser i fjernsynet som het Pat Harper. Hun fant på å forlate den luksuriøse leiligheten sin på østsiden av New York City. Hun hadde bare med seg 80 cent i lommen. Målet var å tilbringe fem dager på gaten, for «bedre å skjønne hvordan det var å være hjemløs,» som hun sa.

Pat Harper tilbrakte dagene med å vandre opp og ned gatene en hutrende kald januar. Om nettene sov hun i portrommene, på togstasjonene og andre offentlige steder der det var mulig å finne litt ly for mørket og kulden. 

Hun var ikke alene som hjemløs og uteligger. Mange av dem hjalp henne, ga henne mat og råd om hvordan hun kunne overleve uten å ha penger. 

Hun begynte å skjønne at de fleste av de hjemløse menneskene hun traff på, ikke var så svært forskjellige fra henne selv. Å oppleve gatelivet på denne måten fikk henne til å forstå at mange hjemløse ganske enkelt er helt normale mennesker som er blitt rammet av økonomiske problemer som de ikke har klart å komme seg ut av. 

Det var ikke noen annen måte for denne vellykkede mediepersonligheten å bli kjent med hvordan de hadde det, enn å gå på den veien de hjemløse måtte gå. 
 
Men jeg kjenner en som gjorde et enda større sprang. Han forlot et svært komfortabelt liv for å vandre på gatene der de forkastede vandret. Han ville dele menneskenes kår, bli kjent med dem, gjøre seg ett med dem og gi seg selv til beste for dem.
 
Du skjønner nok hvem jeg tenker på. Jeg tror det er faktisk og virkelig, det som Bibelen forteller om, at Jesus eksisterte hos Gud fra evighet av. Men fra evighet ble det også bestemt at han skulle gå inn i inkarnasjonen, det vil si bli menneske og dele menneskenes kår. Det var ikke bare for en ukes tid, men i om lag trettitre år. Han fødtes under de mest primitive forhold, ble en flyktning allerede som lite barn, vokste opp i en utkant i en fattig familie, ble tidlig foraktet og sett ned på. Du kjenner historien, om korset, graven og oppstandelsen, himmelfarten og en ung kirke som ble grunnlagt av de som trodde på ham. 
 
Men tenk på én ting: Sokrates underviste i 40 år, Platon i 50 år, Aristoteles i 40 år, men Jesus bare i tre år. Men innflytelsen fra disse tre årene går langt ut over innflytelsen fra de samlede 130 årene med undervisning fra de største filosofene i hele antikken. 
 
Jesus malte ingen bilder, men likevel fikk noen av de flotteste bildene av Rafael, Michelangelo og Leonardo da Vinci sin inspirasjon fra Jesus. Jesus skrev ikke poesi, men Dante, Milton og tusenvis av verdens største lyrikere og forfattere ble inspirert av ham. Jesus komponerte ingen musikk, men både Haydn, Händel, Beethoven, Bach og Mendelssohn nådde sine aller største høyder gjennom symfonier, sanger og oratorier som de komponerte til ære for ham. 

Tenk så mye storhet fra ham som steg ned til gatenivå! Han er verdt ære og takk, den frelseren som steg ned for å gi oss et evig håp.

OPM407
 

Powered by Cornerstone