En narsissistisk kultur

Mer og mindre selvopptatte er vi alle. Når det blir for ekstremt, kaller vi det for narsissisme. Den som har en slik holdning, er innstilt på at nesten alt dreier seg om meg og mitt. Som det er sagt: Noen ligner på hanen, som tror at sola står opp hver morgen bare for å høre ham gale.

Selvopptattheten er et lim som klistrer deg til deg selv. Den narsissistiske personen vet om noe veldig fint og storartet når hun ser seg selv i speilet.
 
Narsissismen gjør at folk blir svært lite opptatt av frelse og i det hele tatt av religion. Det store er da terapi, personlig velvære, helse og psykisk trygghet. I en kultur preget av narsissismen blir personlig lykke selve målet og meningen med livet. Og det hele er så selvdyrkende at man freidig opphøyer sine egne behov og interesser til å bli høyere enn alle andres. 
 
Jeg har lest en observatør si at vi nå lever i den mest selvdyrkende og narsissistiske generasjon i den vestlige historie. I USA ble det nylig foretatt en undersøkelse blant over 16.000 collegestudenter. Denne testen måler graden av narsissistiske holdninger på en standardisert måte. En tilsvarende undersøkelse ble foretatt 25 år tidligere. Konklusjonen var at den gjennomsnittlige collegestudenten er 30 prosent mer narsissistisk nå enn for 25 år siden. 
 
Min kilde mener at den psykoanalytiske retningen under ledelse av Sigmund Freud har gjort sitt til en psykoterapeutisk vektlegging og dermed en mer selvopptatt kultur. Freud var opptatt av å frigjøre gamle tenkemåter når det gjaldt kjærlighet, selvoppofrelse og underordning i forhold til høyere autoriteter. Mental helse ble det høyeste målet, og det gikk ut på at man kastet over bord hemninger, og at en fikk umiddelbar tilfredsstillelse av behov og impulser. Hvert menneskes egne ønsker og lyster fikk en fremtredende posisjon i forhold til alt annet og alle andre, inklusive Gud. 
 
Det er verdt å merke seg at Bibelen tenker helt annerledes. Den definerer kjærligheten som det å underordne sine egne behov under andres behov, og at vi bøyer oss under gode autoriteter på samme måte som vi bøyer oss under Gud. Vi skal være tjenere for hverandre. Videre må en si ut fra kristen tankegang at lykke er ikke det viktigste målet for menneskelivet. Det viktigste er å kjenne Gud og ære ham, og fra denne holdningen flyter det ut en glede som er mye dypere enn moteriktig og overfladisk lykke. Den sanne kristne gleden er ikke avhengig av forholdene, den sanne kjærligheten tåler alt og er tilfreds.
 
Filosofen Søren Kierkegaard tegnet et vakkert bilde av den kristne kjærligheten, i motsetning til den selvdyrkende narsissismen. Han spurte: «Hva er det som gjør et menneske stort, beundret av skapningen, velbehagelig i Guds øyne? Hva er det som gjør et menneske sterkt, sterkere enn hele verden, hva er det som gjør ham svak, svakere enn et barn? Hva er det som gjør et menneske mer urokkelig enn klippen, hva er det som gjør ham bløt, bløtere enn voks? Det er kjærlighet.» Ja, la oss oppmuntre hverandre til å vise en helhjertet kjærlighet i denne tiden som er så narsissistisk og selvopptatt. 

OPM408

 

Powered by Cornerstone