Taj Mahal unødvendig

Noen går ganske langt for å ta vare på minnene om enkeltpersoner. Et av underverkene i verden er det spektakulære Taj Mahal-monumentet i India. Jeg har ikke sett det annet enn på bilder. Det ble bygd på 1600-tallet av shah Jahan til minne om hans elskede hustru Mumtaz Mahal.

Taj Mahal er en åttekantet bygning med vegger som er 40 meter lange, over 20 meter høye, og på toppen er det kuppel som ytterligere øker høyden med ca. 40 meter. Monumentet er bygd utelukkende av hvit marmor, som speiler seg i en stor dam. Innvendig er monumentet også storslått, med 12 typer innlagt stein og svært vakker mosaikk. Fyrstens kjærlighet til sin hustru har gitt seg uttrykk i dette spesielle minnesmerket. 
 
Men verden har sett mange andre skjønne gravminner. Pyramidene i Egypt har stått gjennom tusener av år til minne om de mumifiserte kroppene av gamle faraoer. Westminster Abbey i London er som en innvendig gravplass for de mest berømte skikkelsene i det britiske imperiet. Arlington æreskirkegård i Washington har en tilsvarende status. Muhammeds grav er kjent for sarkofagen med restene av den berømte profeten. 
 
Men de kanskje aller mest berømte gravene vet man om, men de er ikke funnet. Graven til den store folkelederen Moses er ikke kjent. Enda mindre er graven til Jesus Kristus. Man vet ikke nøyaktig hvor den lå, og det enestående med den er at den er tom. For både tilhengere og motstandere av Jesus på den tiden han levde og døde, må innrømme at liket var borte tre dager etter at den døde Jesus ble lagt der.
 
Så er det kommet opp teorier om at noen stjal liket, eller at Jesus ikke egentlig var død, men vandret bort osv. Men ingen slike teorier kan forklare hvorfor disiplene til Jesus ble så totalt forandret og den kristne menighet spredte seg over den da kjente verden i løpet av få år.
 
Senere har nyheten om den tomme graven skapt åndelige jordskjelv i mange land. En ung mann som het Josh McDowell begynte på universitetet, ivrig etter å få et godt liv. Han prøvde å gå i kirken, men fant det lite tilfredsstillende. Han ble aktiv i studentpolitikk, men syntes fort det ble uinteressant. Han ble med i festing, men våknet opp mandag morgen temmelig utslått.
 
En dag la han merke til en gruppe studenter som var opptatt av å studere Bibelen. Han ble fascinert av utstrålingen de hadde. Han spurte om grunnen, og fikk et svar rett ut: «Jesus Kristus.» Han svarte: «Ikke gi meg bare religiøst søppel.» De svarte: «Vi snakker ikke om noe religiøst, men om Jesus Kristus.»
 
Josh McDowell lot seg overtale til å undersøke nærmere hvem Jesus var. Jo mer han studerte, dess mer ble han overbevist om at Jesus er den han hevdet å være. Og til slutt måtte han si: «Jeg klarer ikke å avvise kristendommen, for jeg er ikke i stand til å bortforklare en historisk hendelse: At Jesus Kristus er stått opp fra de døde.» Derfor har ikke kristendommen et gravmonument som Taj Mahal eller pyramidene i Egypt. For Jesu grav er tom. Jesus lever.

OPM411

 

Powered by Cornerstone