Alle englene

Matteus, 9 år, skriver: «Det er ikke lett å bli engel. Først dør du. Når du kommer til himmelen, må du øve deg på å fly. Og så må du godta å ha på deg sånne engleklær.»
 
Mille, 7 år, påstår: «Engler arbeider for Gud og passer på barn når Gud må av sted for å gjøre noe annet.»
 
Henrik, 8 år, melder at «min følgeengel hjelper meg med matematikk, men han er ikke særlig flink i naturfag».
 
Jakob, 6 år, sier med overbevisning: «Engler spiser ikke, men de drikker melk fra Hellige Kuer.»

Daniel, 9 år, har fått det for seg at «engler prater hele tiden når de flyr deg opp til himmelen. Det de prater mest om, er hva som gikk galt før du ble død.»
 
Reidar, 10 år, skriver: «Når en engel blir rasende, tar han et dypt pust og teller til ti. Når han så puster ut, blir det et eller annet sted en orkan.»
 
Sara, 6 år, er overbevist om at «engler har masse å gjøre og er veldig travle. Hvis du mister en tann, kommer en engel inn gjennom vinduet og legger penger under hodeputen. Men når det blir kaldt, holder englene seg sør for vinteren.»
 
Jens, 8 år, har fått det for seg at «engler bor i hus av skyer, laget av Gud og hans sønn, som er en meget dyktig tømmermann».
 
Anton er 9 år og mener at «alle engler er jenter, for de må ha på seg kjoler, og det vil ikke guttene».
 
Katrine, 9 år, er sikker på at «engelen min er bestemor, som døde i fjor. Hun fikk god øvelse i å hjelpe meg mens hun fremdeles var her nede på jorden».
 
Vikke, 8 år, mener å vite at «noen av englene har ansvar for å hjelpe syke dyr og kjæledyr. Og hvis de ikke klarer å gjøre dyrene friske, hjelper de barna til å komme over det.»
 
Og til slutt en undring fra Sara, som er 8 år: «Det jeg ikke skjønner om engler, er hvorfor noen, når de er forelsket, skyter piler på dem.»
 
Nei, det er mye å undre seg over, og det er en masse som små og store ikke forstår. Men såpass forstår jeg, at engler fins, og at gode engler er Guds nyttige hjelpere og beskyttere. 
 
Det var en gang en konge som var ute etter å ta en profet som het Elisa. De fikk greie på at han bodde i en by som het Dotan. Kongen sendte en stor hær med hester og vogner. De kom om natten og omringet byen. 

Da ble eleven til profeten redd og sa: «Å, min herre, hva skal vi gjøre nå?»

Elisa svarte rolig: «Vær ikke redd! Det er flere som er med oss enn med dem.» Så ba Elisa til Herren og sa: «Lukk opp guttens øyne, så han ser.»

Herren åpnet hans øyne, og da fikk han se en hærskare av engler. 

– Vi ser dem ikke, men de er der.

OPM413