På ørnevinger
Så kommer tiden for å si «nok er nok» og lære de små fjærkledde storspiserne hvordan de skal fly.
Moren griper en unge i de sterke klørne sine, løfter den høyt til værs, og så blir det forskremte nøstet bare sluppet.
Den faller fritt, flakser med vingene og spreller frem og tilbake.
Men i rette øyeblikk legger ørnen seg svevende under ungen og bærer den på ryggen opp til et nytt flyforsøk.
Til slutt flyr ungen på egne vinger.
Det som gjelder for ørnen, gjelder også for Guds kjære barn i denne verden.
Det er en tid for alt.
Hans majestetiske og samtidig hurtige bevegelser er presise og gjennomtenkte.
Han slipper og han redder.
Han har livet ditt trygt i sine hender.
Bibelen sier: «Dere har selv sett … hvordan jeg bar dere på ørnevinger og brakte dere til meg» (2. Mos 19,4).
OPK409