Jeg vil bli som Joe
Før han ble omvendt, hadde Joe fått det ryktet på seg at han var en skitten fyllik som det ikke fantes noe håp for, bare en elendig tilværelse på gata resten av livet.
Men etter at han hadde fått et nytt liv ved å tro på Gud, ble alt forandret.
Joe ble den mest omsorgsfulle personen av alle som noen gang hadde vært knyttet til slummisjonen. Han tilbrakte dag og kveld ved senteret og gjorde det som trengtes.
Det fantes ikke den oppgave som var for liten for Joe å ta på seg. Samme hva de spurte ham om å gjøre, sa han aldri at det var under hans verdighet å utføre jobben.
Det kunne handle om å vaske bort oppkast som en voldelig og syk alkoholiker hadde etterlatt seg, eller ta en grundig rundvask på toalettet etter at hensynsløse gjester hadde sølt det til.
Joe gjorde hva det ble bedt om. Med et varmt smil ga han uttrykk for glede og takknemlighet for at han kunne være til nytte. De kunne regne med ham til å mate ynkelige menn som kom rett fra gata og inn på slumstasjonen. Han hjalp til å kle av og putte i seng dem som var så forkomne at de ikke kunne ta vare på seg selv.
En kveld hadde lederen for slumstasjonen andakt som vanlig. En gjeng av mutte og tause menn satt der og stirret i gulvet.
Da hendte det at en mann hevet blikket, kom ned midtgangen og knelte ved botsbenken. Han ropte til Gud og ba om at det måtte bli en forandring i livet hans. Det som gikk igjen i det han sa, var disse ordene: «Å Gud, jeg vil bli som Joe! Gjør meg til en Joe! Jeg vil bli som Joe!»
Lederen for slumstasjonen bøyde seg over ham og sa: «Kjære venn, jeg tror det ville være bedre om du ba: ’Jeg vil bli som Jesus!’»
Mannen så opp på lederen, og hele ansiktet hans var som et stort spørsmålstegn: «Er han som Joe?»
Tony Campolo har fortalt denne historien om en mann som antakelig hadde hørt lite om Jesus, men som hadde sett en Joe, som var blitt forvandlet av evangeliet, og begynt å leve som en hjelper og tjener.
Vanlige folk får ikke først et bilde av Jesus. De trekkes mot den åndelige verden av mennesker som lyser av Kristi kjærlighet og omsorg. Derfor er det så viktig at kristne mennesker viser seg som omsorgsfulle hjelpere, vennlige oppmuntrere og milde fredsskapere.
Hvis de som tror på Jesus, følger etter sin mester på en slik måte, peker de mot Herren på en mye klarere måte enn all verdens evangeliserende utspill.
Det er en ufattelig tanke, at noen kan se Jesus i vanlige troende mennesker, som slett ikke er fullkomne. Men det kan skje, og det hendte i tilfellet Joe.
Én har sagt at «du kan være den eneste Jesus enkelte noen gang får se». Hva ser de da?
Jesus sa om seg selv: «Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv.»
Han ga livet som løsepenge. Det kan ikke vi. Men vi kan gi oss selv som en takkegave.
OPM448
