To lokomotivførere

En av de verste togulykkene i historien hendte i Italia i 1944. Over fem hundre mennesker omkom. Det var krig, de måtte spare på strømmen, og derfor brukte de damplokomotiver, ikke elektriske.

Toget var et langt passasjertog med et lokomotiv i begge endene. Denne dagen hendte det at lokomotivet foran i toget stanset og låste seg. Det skjedde mens toget var inne i en tunnel. 

Da lokomotivet foran stoppet, prøvde togføreren i lokomotivet bakerst å trekke toget ut av tunnelen. Samtidig lyktes det togføreren i lokomotivet forrest å få sin maskin til å virke igjen. Dermed prøvde han å fortsette turen. Men ingen av togførerne hadde mulighet til å komme i kontakt med hverandre. Begge trodde bare de trengte mer kraft. 

De fortsatte å trekke i hver sin retning i mange minutter. Hundrevis av passasjerer døde av kullosforgiftning fordi toget ikke kunne bestemme seg for hvilken retning det skulle gå.
 
Menneskene på det toget døde fordi toget hadde for mange togførere. Mange av oss klarer ikke å bestemme oss for hvilken retning vi skal gå i livet. Skal vi gå i retning av Jesus, eller i retning av det folk flest er opptatt av? En slik ubesluttsomhet kan få oss til å hoppe over den viktigste avgjørelsen vi må ta. 

Av og til tror vi at vi kan satse på to hester, la lokomotivene gå hver sin vei, men det er umulig. Vi kan ikke tjene Gud og samtidig tjene det som trekker oss bort fra ham. Jesus advarte oss mot å leve et dobbeltliv: «Ingen kan tjene to herrer … Dere kan ikke tjene både Gud og mammon.» 
 
Noen synes kanskje dette høres livsfjernt ut. Ingen mennesker kan leve som høytsvevende idealister. Med begge beina på jorden vet vi at vi må tjene penger, forvalte og investere, kjøpe inn – av og til for dyrt, av og til med litt flaks og bort imot røverkjøp. Alt dette trekker oss i én retning – mot å være som alle andre i forhold til det materielle. Samtidig skal vi ikke bare jobbe for mammon og pengene. Nei, vi kan rett og slett ikke tjene to herrer, sier Jesus. Han vil eie oss helt.
 
Vi trekkes i to retninger. Spørsmålet blir da hvilken kraft som blir sterkest og får bestemme. Én av de to kreftene må seire, ellers blir det noe lammende over livet. «Ditt hjerteliv må fremfor alt bevares,» heter det i en sang. Jesus er opptatt av hvordan sinnelaget og holdningene våre er. Hva er det som driver oss? Hva trekker sterkest på oss? Hva er viktigst? «Hvor din skatt er, der vil også ditt hjerte være,» sier han. 
 
En rik ung mann som tok kontakt med Jesus, ga et sympatisk inntrykk, både ved at han oppsøkte Jesus, og ved at han hadde overholdt budene og sikkert levd et bra liv. Likevel sa Mesteren at han burde selge alt for å følge ham. Det var altså et lokomotiv, en kraft i livet hans, som trakk i feil retning. 
 
Så det krasse bildet av toget med to lokomotiver, som jeg for øvrig har fra Wayne Rice, kan få oss til å tenke litt på kreftene som drar i oss. Vi lever i verden, men er ikke av verden. Tar vi ikke et daglig valg og lever i en daglig omvendelse, kan vi bli stående stille.

OPM451
 

Powered by Cornerstone