Plutselige forandringer

I dag vil jeg ta fram noe fra en lege som heter Stephen Yarnall, om hvordan vi kan komme oss igjennom hendelser som nærmest skapte sjokk i livet vårt.
 
1. Den første reaksjonen har jeg nettopp pekt på. Vi har en tendens til å nekte å tro at det er sant. Nyheten er så rystende at vi ikke vil ta den inn over oss. Det er vanlig at en slik fornektelse varer en kort tid, men slipper den ikke taket, vil den hindre helbredelsen og den nye veksten.
 
2. En annen reaksjon er å bli sint og kaste skyld. «Hvem står bak dette? Dette er ikke rettferdig. Hvorfor skulle akkurat jeg få en slik smell?» Selv om ikke noe kan gjøres på dette stadiet, kan slike tanker bli veldig dominerende. Men en er nødt til å komme forbi dette stadiet også, om en vil legge det vanskelige bak seg.
 
3. En tredje måte er å reagere med fortvilelse. Det blir tårer og søvnløshet når virkeligheten trer frem med full kraft. Forholdet til andre kan bli vanskelig, særlig hvis en ikke tar imot andres sympati og medfølelse.
 
4. Når en har lagt bak seg sjokkfasen, sinnet og fortvilelsen, kan en komme til å få et mer realistisk perspektiv. En innser at mye er mistet, men ikke alt.
 
5. I de første fasene etter en plutselig sorg eller et kraftig nederlag, kan en komme til å isolere seg fra andre. Derfor er det viktig å bygge relasjoner på nytt, ta opp kontakten med venner og delta i normale aktiviteter.
 
6. Det vanskelige kan gi en åndelig fordypning. En kan få et nytt syn på både ondskap og godhet, på ulykke og lykke, og en kan komme til å se på alt det positive med større takknemlighet.
 
7. Det er viktig å komme til et stadium av aksept, der en gjenoppbygger det ved selvbildet som var gått tapt, at en oppdager konsekvenser og grenser som den sterke hendelsen ble årsak til. 
 
8. En bør også komme så langt at en kan få humor, latter og glede inn i livet igjen. Det vil hjelpe i helbredelsesprosessen.
 
9. Så er aktivitet og engasjement for noe positivt en god medisin. Om en i første omgang var blitt hemmet og følte seg innesperret av sjokket som rammet, må en prøve å bli virksom og vital. Kanskje har en muligheter til reise og ta del i arbeidsfellesskap. 
 
10. En har kommet helt over det som var vanskelig, når en klarer å sette seg nye mål ut fra den nye situasjonen en uventet ble kastet inn i. Kanskje en kan si som en kvinne sa: «Jeg er ikke helt fullkommen, men deler av meg er førsteklasses!» 
 
Hvis du går gjennom noe traumatisk, er det ikke sikkert du opplever alle disse stadiene i etterkant. Men det er nyttig å tenke på dem og være realistisk. Som Bibelen sier: Det gjelder at vi «Sannheten tro i kjærlighet, skal … i alle måter vokse opp til ham som er hodet, Kristus.»

OPM455