Pratebehovet

Da fant de ut at alle lydene som kom fra de små jentene, var gjenkjennelige ord. Men bare seksti prosent av lydene som kom fra de små guttene, var gjenkjennelige ord. De andre førti prosentene var lyder som rrrrnnn, iaaaah, tut-tut og lignende. 

Og det merkelige, skriver ekteskapsrådgiverne Gary Smalley og John Trent, er at denne forskjellen holder seg helt til barna er blitt voksne. Eksperter i kommunikasjon kan fortelle at den gjennomsnittlige kvinne bruker mer enn 25 000 ord om dagen, mens den gjennomsnittlige mann bruker bare litt over 10 000. 
 
Hvilken betydning får dette for samliv og ekteskap? spør Smalley og Trent. Det betyr at gjennomsnittlig vil en kvinne ønske seg mellom tre kvarter og en time til meningsfylt samtale med mannen sin hver dag. Og hva vil en gjennomsnittlig ektemann si om hva som er tid nok for ham til meningsfull kommunikasjon? Et sted mellom femten og tjue minutter, og gjerne bare en eller to ganger i uken! Dette sier noe om hvilken gave jeg som mann kan gi til min kone rett og slett ved å ta tid til å prate med henne.
 
Det er ikke sjelden jeg får høre at en kvinne i et ekteskap plutselig forlater både mann og barn. Det kommer som et sjokk på mannen. Nå vil ikke jeg dømme, og jeg vet lite hva som skjer bak hjemmenes vegger. Men jeg kan ikke la være å tenke at det må ha vært lite kommunikasjon hvis mannen ikke har oppfanget i det minste noen få signaler om at noe var alvorlig galt. En kvinne som får fortelle og blir hørt på med innlevelse og over tid, vil gi uttrykk for de følelsene hun har. Da bør ikke noe komme overraskende på mannen. 
 
En kvinne har sagt: «Et godt ekteskap er en dialog som fortsetter.» Et forhold mellom to starter med samtalen, og må fortsette med samtalen. I en restaurant kan du se hvem som er nyforelsket og hvem som har vært sammen lenge. De første prater, de andre er mer tause. En kone klaget over mannen sin, at han var så glemsom. «Han glemmer stadig noe – for eksempel at han er gift.»
 
Jeg har lest en påstand om at hvis ektefeller hadde fått samme kjærlige behandling som de fleste hunder, så ville man fått et oppsiktsvekkende lavt skilsmissetall. Jeg hører hundeeiere si at en hund som får godt stell, får noen timers oppmerksomhet hver dag. Gir ektefeller like mye tid til hverandre?
 
Jonas Lie skrev litt spydig at «det er med visse ektefolk som med dyrene, at Vårherre synes å ha nektet dem talens bruk!» Og kanskje det som sagt er mannen som er mest stum. En mann sa: «Min kone får vanligvis siste ordet – og alle ordene før det.» 
 
De som har investert mye tid og kjærlighet i hverandre, vil, når de blir gamle, ha et forhold som betyr mye mer enn størrelsen på pensjonen. 

Apostelen Peter skriver, og det gjelder nok også pratebehovet vårt: «Framfor alt, ha inderlig kjærlighet til hverandre, for kjærligheten skjuler en mengde synder.»

OPM459