Keiserens frø

Det var en gang en keiser i Det fjerne Østen som var i ferd med å bli gammel, og nå fant han tiden inne til å finne en etterfølger. I stedet for å velge et av sine egne barn eller en medarbeider, bestemte han seg for noe annet.

Han kalte sammen alle de unge i keiserriket på én bestemt dag. Så sa han: «Tiden er kommet for at jeg trekker meg tilbake og overlater makten til en ny keiser. Jeg vil velge en av dere.» 

De unge ble naturligvis sjokkerte. Men keiseren fortsatte: «Jeg kommer til å gi hver enkelt av dere et frø i dag. Ett frø. Det er et helt spesielt frø. Jeg ønsker at dere drar hjem, sår frøet, vanner det og kommer tilbake til meg om et år og gir meg det dere har fått ut av dette ene frøet. Jeg vil så vurdere plantene dere gir meg, og så vil jeg velge en av dere til ny keiser.»
 
En av guttene som var der den dagen, het Ling. Også han fikk et frø. Ivrig dro han hjem til mor og fortalte hva som hadde hendt. Hun hjalp ham med å finne en blomsterpotte og god jord, så la han frøet i jorden og vannet grundig. 

Hver dag vannet han og ventet på at frøet skulle spire. 

Etter om lag tre uker begynte noen av de andre unge å snakke om sine frø og plantene som begynte å vokse. Ling holdt seg hjemme og sjekket frøet, men ikke noe vokste frem. Tre uker, fire og fem uker gikk. Fremdeles ingenting. 

Nå snakket alle om plantene sine, men Ling hadde ingen plante, og han følte seg helt mislykket. Seks måneder gikk, fremdeles ingenting i Lings blomsterpotte. Han skjønte at han hadde drept frøet sitt. Alle andre hadde trær og høye planter, men han hadde ingenting. 

Ling sa imidlertid ikke noe til vennene sine. Han ventet stadig på at frøet skulle spire. 

Så var det gått et år, og alle de unge i keiserriket brakte plantene sine til keiseren for at han kunne vurdere dem. Ling sa til mor at han ikke hadde lyst til å dra til keiseren med en tom blomsterpotte. Men hun oppmuntret ham til å reise og være ærlig om det som hadde hendt. 

Ling hadde helt vondt i magen, men visste at moren hadde rett. Så han tok med den tomme blomsterpotten til palasset. 

Da Ling kom dit, var han overrasket over alle de forskjellige plantene som ble vist frem. De var vakre, og i alle former og størrelser. Ling satte sin tomme potte på gulvet, og mange av de andre unge lo av ham. Noen syntes synd på ham og sa: «Godt forsøk.»
 
Da keiseren trådte frem, inspiserte han salen og hilste på de unge. Ling prøvde bare å gjemme seg bakerst. Og keiseren sa: «Du verden, så mange planter og trær dere har dyrket frem. I dag vil en av dere bli keiser.»
 
Plutselig fikk keiseren øye på Ling med den tomme blomsterpotten. Han ba vaktene føre Ling fremst i salen. Ling var skrekkslagen. Hva ville skje nå?
 
Keiseren spurte: «Hva heter du?» 

«Ling,» svarte han skjelvende. 

Keiseren sa: «Se, her er keiser Ling!» Han forklarte: «For et år siden ga jeg dere alle et frø. Jeg ba dere så og vanne og bringe planten tilbake til meg. Men jeg ga dere alle et kokt frø som ikke kunne vokse. Dere må alle ha sådd noe annet, da dere så at frøet ikke ville vokse. Ling var den eneste med ærlighet og mot nok til å bringe meg frøet tilbake slik det var. Derfor skal han bli den nye keiseren!»

OPM464

Powered by Cornerstone