Vi sitter godt i det

En predikant hadde holdt en gnistrende tale om syndene vi har gjort, og om nåden Gud viser når han tilgir oss syndene. Fra talerstolen la predikanten merke til en gutt som var om lag tolv år gammel.

Han satt ytterst på galleriet, lente seg forover, holdt seg i gelenderet og lyttet intenst.
 
Predikanten samlet alt han hadde sagt, i én setning: «Syndene våre er tilgitt, glemt, renset, unnskyldt, betalt for, fjernet, dekket. De er kastet i havets dyp, løst opp som en tykk sky, fjernet så langt som øst er fra vest, blir aldri mer brukt mot oss og er kastet bak Guds rygg.»
 
Da predikanten stilte seg ved døren for å si farvel til forsamlingen, stanset tolvåringen og sa: «God preken! Vi sitter meget godt i det, ikke sant?»

OPK474
 

Powered by Cornerstone