Ord som gir mot

Marie hadde vokst opp med en sterk overbevisning om at hun var veldig forskjellig fra andre barn. Hun likte det slett ikke. Hun var født med åpen gane. Etter flere operasjoner fungerte hun bra, men det var noe med måten hun snakket på, som gjorde henne annerledes. Hun ble ertet, de drev gjøn med henne om hun uttalte ord på en klossete måte.

Barn kan være forferdelige mot hverandre, særlig når de opptrer som en gjeng. 

Og her var en Marie som stadig fikk høre noe negativt om leppen som ikke var som den skulle være, om nesen som ikke var helt rett, og ordene som av og til ble uttalt litt snøvlete.
 
John Trent forteller om denne Marie, som rett og slett hatet at hun var så annerledes. Hun var overbevist om at ingen, bortsett fra de i familien, noen gang ville komme til å like henne. 

Men det forandret seg da hun kom i fru Leonards klasse på skolen. Fru Leonard hadde et varmt smil, et rundt ansikt og skinnende brunt hår. Alle i klassen likte fru Leonard, men Marie kom til å forgude henne.
 
Dette hendte i 1950-årene, og på den tiden var det vanlig at lærerne foretok en årlig test av hørselen blant elevene sine. Det viste seg at Marie ikke bare hadde problemet med ganen, hun hadde nesten ikke hørsel på det ene øret.
 
Læreren ville ikke gjøre det vanskeligere for Marie ved å påpeke enda et handikap, så hun laget en spesiell test for Marie. «Hviskeprøven» foregikk slik at eleven sto ved klasseromsdøren, snudde seg til siden, lukket øret med en finger, og skulle så gjenta noe som læreren hvisket. 

Marie vendte det svake øret mot læreren og lot som om hun dekket til det gode øret. Hun visste at læreren ofte ville si ting som «Hvilken farge er det på skoene dine?» 

Men den dagen var det som om Gud selv la sju ord inn i fru Leonards munn, ord som skulle forandre Maries liv for bestandig. Da hviskeprøven lød, kunne Marie høre disse ordene: «Jeg ønsker at du var jenta mi.»
 
Marie ble bekreftet, hun var noe, hun betydde noe. Det var én utenom familien som satte stor pris på henne. 

Og rådgiveren John Trent skriver i forbindelse med denne fortellingen: 

– Kjære foreldre, jeg skulle ønske jeg kunne få sagt dere hvilken utrolig velsignelse som bekreftende ord gir til barn. Jeg skulle ønske dere hadde sittet på kontoret mitt og hørt hvor mange som er skadet fordi de aldri har hørt bekreftende ord, spesielt fra sine fedre. 

Når bekreftende ord fra en kristen lærer kan smelte et hjerte, så kan oppmuntrende ord fra en far gi en sterk kraft på livsferden til en jente eller gutt.
 
Fra John Trent bringer jeg gjerne videre noen ord som kan brukes overfor barna, og som lyser opp for dem. 

«Jeg er stolt av deg.» 

«Du klarte det.» 

«Storartet.» 

«Jeg visste du ville klare det.» 

«Du betyr noe spesielt for meg.» 

«Jeg stoler på deg.» 

«Hurra for deg.» 

«Godt jobbet.» «

Dette er virkelig kreativt.» 

«Du reddet dagen for meg.» 

«Du fortjener en god klem.» 

«Du fant ut av det.» 

«Jeg er veldig glad i deg.» 

«Så flott at du tar ansvar.» 

«Dette må jeg overlate til deg, for du kan det.» 

«Jeg støtter deg helt ut.» 

«Du er en spesiell gave fra Gud.» 

Ja, er det ikke tusen andre måter å si det på? De koster så lite, ordene som gir mot og håp og tro. Bruk dem.      

OPM476
 

Powered by Cornerstone