Å vente er en læretid

Forfatteren Ronald Fangen skrev en gang: Det å vente er nesten deilig, det gir spenning og sammenheng, det lenker dagene sammen og gir hele livet farge.

En person som håper, lengter og venter på noe godt, viser ikke nødvendigvis en passiv holdning. Å vente rett er en kunst, og en ventetid kan gi sine egne rikdommer. 
 
Den hollandske forfatteren Henri Nouwen er inne på dette i en bok som på engelsk har tittelen Sabbatical Journeys. Der skriver han om noen venner som var trapesartister i sirkus. De kalte seg The flying Roudellas

De fortalte Nouwen at det er et spesielt forhold mellom den som kaster seg ut fra en trapes eller et høyt sted under teltduken, og den som tar imot, kanskje fra en annen trapes. 

Forholdet mellom dem er bestemt av viktige regler, for eksempel: «Den som flyr av sted, er den som slipper, og den som fanger opp, er den som fanger opp.» Den som skal kaste seg ut i tomrommet og sveve høyt over publikum, kommer til det punktet da han må slippe taket. Han kaster kroppen ut midt i en huskende bevegelse. Hans jobb er nå å fly videre og vente på de sterke hendene til den som skal ta imot ham, det vil si gripe tak i ham akkurat i det rette øyeblikket. 

En fra teamet i The Flying Roudellas understrekte overfor Nouwen: – Den som svever i luften, må aldri prøve å gripe tak i mottakeren. Flygerens jobb er å vente og vise absolutt tillit. Mottakeren vil gripe fatt i ham, men han må vente til det rette øyeblikket. 
 
Ut fra dette skriver Nouwen: «Å vente er en læretid. Jo lenger vi venter, dess mer hører vi om og lærer om den vi venter på.» 
 
Å vente er ikke en passiv og statisk tilstand. Det er en tid da Gud arbeider bak scenen, og der er han sterkt opptatt av å arbeide i oss og gjennom oss. Og da kan det hende vi lærer noe om ventingens regler.
 
Trapeskunstens regel gjelder også for den som venter på Gud. Han griper inn i rette øyeblikk. Det virker bare forstyrrende om vi tar oss til noe. Guds handling – akkurat når tiden er der – er en gave han skjenker oss.
 
Er du, kjære lytter, i en posisjon der du har bedt Gud om hjelp, men synes du må vente lenger enn rimelig er? Da kan du lære av de troende i Bibelen. I Salmenes bok står det: «Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter.» 

Så du kan gjerne begynne dagen med å si til Gud at du venter. Videre kan du snakke med ham også gjennom dagen. Be som i en annen salme: «Led meg i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg venter jeg hele dagen.» 

Og når kvelden og mørket kommer, kan du si: «Vi venter på lys, og se, det er mørke. Vi venter på solskinn, og vi må ferdes i dypeste natt.» Ventetid er ikke alltid en lett tid.
 
Men profeten Jesaja skrev: «Fra gammel tid har jo ingen spurt eller hørt, og intet øye sett noen annen gud enn deg gjøre slikt for dem som venter på ham.» 

Profeten Jeremia følger opp med å si: «Herren er god mot den som venter på ham, mot den sjel som søker ham.» 

Må Herren da velsigne din ventetid!

OPM480
 

Powered by Cornerstone