Indirekte reklame

En langdistansebuss tok en halv times pause i en liten by. Det hendte ikke i Norge, dette, men det kunne vel skjedd her også. Både passasjerer og sjåføren kunne trenge en stans for å hvile. Da var det at sjåføren meldte i høyttaleren:

 «Vi tar nå en pause på en halv time. Dette busselskapet har strenge regler om ikke å anbefale noe spesielt spisested ved navn. Men hvis noen vil ha tak i meg mens vi er her, kommer jeg til å spise en vidunderlig kjøttrett med french fries på en førsteklasses, ren og trivelig kafé rett over gaten her.»
 
Han holdt seg vel til reglene, bussjåføren, men det var vel bare så vidt. Men det er klart: Indirekte reklame kan være like effektiv som den direkte. 
 
Slik er det også med et indirekte vitnesbyrd for Jesus og troen på ham. Den som viser til Kristus med måten en lever på, snakker og vandrer, spiser, leser, betaler for seg, holder hagen fri for ugras og tusen andre måter, vil kanskje bety mer enn en fanatiker som holder opp en bløtkakepapplate der det står: «Gjør deg rede til å møte din Gud.»
 
En sterk beretning om den indirekte reklamen for troen forteller Richard Wurmbrand, som tilbrakte fjorten år i fengsel i et kommunistisk Romania. Han sa for sin del at «hvis hjertet blir renset ved kjærligheten fra Jesus Kristus, kan en stå imot all tortur.» Og «Gud vil ikke dømme oss etter hvor mye vi har holdt ut, men etter hvor mye vi elsker», som han sa. 

Richard Wurmbrand ga et eksempel. «En kristen ble dømt til døden. Før han ble henrettet, fikk han et møte med kona si. De siste ordene til kona var: ’Du skal vite at når jeg nå dør, elsker jeg dem som tar livet av meg. De vet ikke hva de gjør, og mitt siste ønske er at du også elsker dem. Ikke ha bitterhet i ditt hjerte fordi de dreper ham som du elsker. Vi skal møtes igjen i himmelen.’ 

Disse ordene gjorde et sterkt inntrykk på en offiser i det hemmelige politiet, som hørte samtalen mellom de to. Han fortalte til Wurmbrand hva som hadde hendt. For denne offiseren var selv blitt fengslet, fordi han var blitt en kristen, og så hadde de møttes i fengslet. 
 
Snakk om indirekte reklame! Når en mann i dødsstunden tilga og viste kjærlighet, ble det et sterkt vitnesbyrd om Jesus.
 
Men det trenger ikke hende noe så dramatisk. Da kona til den kristne sangforfatteren Trygve Bjerkrheim, Thea, fikk et årelagt opphold på sykehjem, kom han hver dag og besøkte henne. De som hørte til i miljøet på dette sykehjemmet, undret seg og spurte: Hva er det med denne mannen? Hvorfor er han så trofast og god? 

En som kjente ham godt, svarte: Det er Jesus som har gjort ham slik. Folk fikk en aha-opplevelse. Det ble som et indirekte – ikke akkurat reklame – men positivt vitnesbyrd om Jesus.
 
I Bibelen er det fortalt om Job, som ble hardt rammet av ulykker, og som nesten ga opp troen på Gud. Han skjønte etter hvert at han ikke hadde lært nok om Gud. Som han sa det: «Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har mitt øye sett deg.» 

Så undring og rykter og indirekte reklame vil det alltid fins mye av. 

Det viktigste er at alt fører oss – ikke bort fra Gud, men til ham.

OPM483
 

Powered by Cornerstone