Helbredet, men ikke kurert

Har du vært med på å be til Gud for alvorlig syke personer, og så har de dødd likevel, ja, kanskje fortere enn noen hadde ventet? De som er prester og predikanter, har ofte opplevd det. Jeg har lest en rapport om en slik hendelse, og den har jeg lyst til å bringe videre i dag. Det var i en kirke i det vestlige USA, der de ble oppfordret til å be for en mann som hadde kreft.

Tony Campolo, som var pastoren, ba inderlig om at mannen måtte bli helbredet. 
 
Uken etter fikk han telefon fra kona til mannen. Hun sa: «Du ba for mannen min. Han hadde kreft.» Tony Campolo trodde, når hun brukte fortidsform av verbet, at kreftsykdommen nå var blitt borte. Men før han rakk å tenke mer over det, sa hun: «Han døde.»
 
Pastoren ble skuffet. Men hun fortsatte og sa: «Ikke vær lei for dette. Da han kom sammen med meg til kirken den søndagen, var han fylt av sinne. Han visste at han kom til å dø i løpet av kort tid, og han hatet Gud. Han var 58 år gammel, og han hadde lyst til å se barna og barnebarna vokse opp. Han var rett og slett vred når han tenkte på at en allmektig Gud kunne ha spart ham for sykdommen og helbredet ham. Han lå i sengen og nærmest forbannet Gud. Jo sintere han ble på Gud, dess mer vanskelig var han å ha med å gjøre for dem som var i nærheten. Det var egentlig forferdelig å være sammen med ham.»
 
'Men kvinnen sa til pastoren: «Etter at du ba for ham, kom det en fred over ham, ja, faktisk en glede. Og de siste tre dagene han levde, ble de beste dagene vi har hatt sammen. Vi sang. Vi lo. Vi leste fra Bibelen. Vi ba. Å, det har vært vidunderlige dager. Nå ringer jeg for å takke for at du ba så inderlig om at han måtte bli helbredet.»
 
Deretter sa kvinnen noe dypt og tankevekkende. Hun sa: «Han ble ikke kurert, men han ble helbredet.»
 
Det virket altså som om mannen fant noe som han aldri hadde ventet å finne i det som han så på som en ulykke. Han fikk rikdom i sitt indre menneske, et overskudd på åndelig kraft, en fred som han ikke hadde ventet å finne mer i livet. Gud tok fra ham det ene som han vurderte som sin høyeste verdi, nemlig helsen, det å være frisk, og erstattet det med noe som overfladisk sett så ut til å være ondt. Men det førte altså til noe godt. 
 
Dermed ble hans lidelse en god tid, og hans død ble vakker. Ja, hans sorg og smerte ble til noe dyrebart.
 
Går det da an å takke for alle ting, også for en altfor tidlig død, i menneskers øyne? Ja, uten tvil. Går det an å takke for sykdom? Ja, kanskje det ikke er helt umulig. 

Det står et vidunderlig løfte i Bibelen: «Herren skal støtte ham på sykesengen. Du forvandler hele hans leie under hans sykdom.» 

Det går an å bli helbredet i sitt indre menneske, i sine holdninger og i sitt håp, selv om en ikke blir kurert fra sykdommen. 

Ingen uten Jesus selv har kommet levende fra denne verden. Men mange har forlatt verden som hele og helbredede mennesker.

OPM486
 

Powered by Cornerstone