Den frustrerte gutten

For over hundre år siden bodde det en ung jødisk gutt i Tyskland. Han hadde en grenseløs beundring for faren sin. Familielivet var preget av den fromheten og gudsfrykten som var vanlig i borgerlige jødiske miljøer. Faren var ivrig til å delta i samlingene i synagogen, han oppdro barna godt, og han krevde at barna var lojale og respektfulle.

 Mens gutten var tenåring, ble familien nødt til å flytte til en annen by i Tyskland. Det var ingen synagoge i den nye byen, og alle de ledende personene i miljøet der tilhørte den lutherske kirken. 

Plutselig en dag kom faren hjem og fortalte at de nå kom til å legge bort de jødiske tradisjonene og slutte seg til den lutherske kirken. 

Da den lamslåtte familien spurte om hva som var grunnen til det, svarte faren at det var nødvendig å skifte religion om han skulle lykkes i forretningslivet.
 
Gutten som jeg forteller om, ble helt forvirret og frustrert. Den dype skuffelsen ble snart avløst av sinne og en dypt følt bitterhet som kom til å forfølge ham resten av livet. Den skuffede gutten, som hadde mistet alle illusjoner på grunn av farens mangel på integritet, forlot etter hvert Tyskland og dro til England for å studere. 

Hver dag satt han i British Museum, formulerte tankene sine og skrev en bok. I denne boken la han frem et helt nytt verdensbilde, der han så for seg en bevegelse som ville forvandle de sosiale og politiske systemene i verden. Ut fra sine opplevelser med faren beskrev han religion som «opium for folket», og han mente at religion var funnet opp for å skaffe seg økonomiske og personlige fordeler.
 
Den sinte unge mannen het Karl Marx. Han skapte en ideologi som ble kalt marxismen. Den ble omformet i forskjellige retninger, av Lenin og Stalin, av Mao og andre folkelige førere som ga marxismen forskjellige nasjonale preg. Også det vi kaller sosialisme, bygger i stor grad på Karl Marx sin tenkning.
 
I mange land er marxismen forlatt som grunnleggende ideologi. Men fremdeles lever millioner under politiske systemer som henter inspirasjon fra den bitre, unge mannen. Karl Marx ble far til kommunismen. Og det ser ut til at det hele begynte med en far som misbrukte Guds navn av hensyn til sine økonomiske interesser.
 
Det minner meg om det som fortelles om en ung mann som fikk jobb i en stoffbutikk for mange år siden. En avdelingsleder viste ham hvordan en kunne strekke stoffet litt når en målte det opp. På den måten kunne en stjele litt fra hver eneste kunde. Men den nyansatte ungdommen fikk mot til å si det slik: «Du kan tøye og strekket stoffet, men samvittigheten min kan ikke tøyes og strekkes.»
 
Det fine fremmedordet integritet bruker vi ikke til hverdags. Men det er en sentral verdi, å være helstøpt, konsekvent og forutsigelig når det gjelder etikk og moralske holdninger. Bibelen snakker om å være hel i sin ferd. En far som forlot sin religion for pengenes skyld, en stoffselger som strakk ikke bare stoffet, men også samvittigheten – slikt kan få store og ødeleggende følger.

OPM487
 

Powered by Cornerstone