Som speilbilder

Det går en historie om en hellig mann som hadde sin daglige morgenmeditasjon. Han satt under et tre ved elvebredden, og røtter strakte seg ut i vannet. Mens han satt der og tenkte, la han merke til at vannet steg i elven, og en skorpion satt fast i røttene i vannkanten. Den kom til å drukne hvis han ikke gjorde noe.

 Vismannen gikk forsiktig ut på røttene og bøyde seg ned for å sette skorpionen fri. Men hver gang han prøvde å gjøre det, ble han angrepet av skorpionen. 
 
En annen mann hadde stått og sett på det som hendte, og han sa til vismannen: «Vet du ikke at det der er en skorpion? Det ligger til skorpionens natur å stikke alt og alle.» 

Til dette svarte vismannen: «Det kan godt tenkes, men det er min natur å prøve å redde. Trenger jeg å forandre min natur fordi skorpionen ikke vil forandre sin natur?»
 
Det var et svar som passer til en vismann. For når vi møter mennesker, har vi lett for å speile oss og ta etter holdninger, ord og handlinger som de andre står for. Er andre sure, blir jeg sur. Er andre optimistiske, blir jeg også optimistisk. Holdninger er smittsomme, og vi vet ikke alltid hvem som smitter hvem.
 
En kvinne røkte tre tjuepakninger med sigaretter hver dag, og gode venner fikk overtalt henne til å prøve å slutte. Hun snakket med legen sin etter en stund, og han advarte om at hun kanskje kunne komme til å bli irritabel. 

Men hun sa rett ut at slik var det overhodet ikke gått. Hun forsikret at hun hadde vært den samme normale, hyggelige, vennlige personen. Det hørtes jo fint ut – helt til hun kunne fortelle at selv om hun var helt som vanlig, så gjaldt ikke det vennene hennes. I løpet av de første ukene etter at hun hadde sluttet å røyke, fant hun at vennene var blitt så kranglete at det var helt umulig å være sammen med dem. 
 
Uten å være klar over det, hadde denne kvinnen oppdaget en grunnleggende sannhet: Mennesker kan ofte se et speilbilde av seg selv hos mennesker som omgir dem. Er jeg i godt humør, er familien min også det. På den annen side: Hvis jeg er litt småsur, er det nesten utrolig hvor irritable hele gjengen er blitt. 
 
Da er vi kloke og ydmyke om vi innrømmer sannheten. Det er ikke de som har forandret seg, men jeg. Om skorpionen stikker meg mens jeg prøver å redde den, er det ikke nødvendig at det forvandler meg. Er den stikkende av natur, trenger ikke jeg bli det.
 
Derfor er det så inspirerende å tenke på Jesus Kristus. Han gjenspeilte ikke følelser og holdninger som andre viste mot ham. Når han ble utsatt for spydigheter, slengte han ikke negative ord tilbake. Når han ble slått, slo han ikke igjen. Da de spredte løgner om ham, svarte han ikke med samme mynt. Da han ble hatet, ble han ikke ondskapsfull. Ja, da de naglet ham til et kors, tilga han dem og kunne med et unnskyldende tonefall si at de visste ikke hva de gjorde.
 
Slik opptrådte han for å fullføre sitt livsverk, lide en stedfortredende død, forandre oss og bli et forbilde. Fordi han elsket, kan jeg prøve å elske igjen, også de vanskelige menneskene. For jeg kan gjenspeile hans kjærlighet mot alle.

OPM490
 

Powered by Cornerstone