Vis meg veien
Tvert imot kunne hun si om Herren:
«Hele veien går han med meg,
Å, hva kan jeg ønske mer?
Kan jeg tvile på hans godhet
Når hans ledelse jeg ser?»
Denne Guds ledelse hadde altså ført henne inn i blindhet, men hun tvilte likevel ikke på hans godhet.
En gang sa en velvillig predikant til henne at «jeg synes det er svært leit at Mesteren ikke ga deg synet, når han øste så mange andre gaver over deg». Da svarte Fanny Crosby raskt: «Vet du det, at hvis jeg ved fødselen hadde vært i stand til å be om noe spesielt, så ville det vært at jeg skulle ønske jeg hadde blitt født blind?»
«Hvorfor?» spurte den overraskede predikanten.
«Fordi at når jeg kommer til himmelen, er det første ansiktet synet mitt skal glede seg over, ansiktet til min frelser!»
Som blind var Fanny Crosby avhengig av å bli ledet. Derfor har hun også skrevet vakre sanger nettopp om Herrens ledelse. En av dem lyder slik:
«Jeg må ha min Frelser med meg,
Gå alene kan jeg ei.
Jeg må ha min Frelser nær meg,
så han lede får min veg.
Å, jeg søker, Jesus, deg,
Led meg, Frelser, på din veg!
La meg gå foruten klage
Hvor du, Herre, fører meg.»
Et av de andre versene lyder slik: «Jeg må ha min Frelser med meg, Selv min beste tro er svak. Midt i mørket er han hos meg, Vender natten om til dag.»
Fanny Crosby lærte mesteparten av Bibelen utenat. Hun sa: «Det var en bestemor som brakte Bibelen til meg, og meg til Bibelen.» Hun ble kjent for sin gode hukommelse, sin arbeidslyst og sin smittende glede. Hun hadde også en sjelden evne til å leve seg inn i andre menneskers situasjon.
En av Fanny Crosbys sanger var så personlig at hun gjennom mange år holdt den for seg selv. Den ble gjort offentlig på denne måten: En gang var Fanny Crosby på et stort bibelstevne i Northfield i USA. Da ble hun spurt om å komme med et personlig vitnesbyrd.
Først nølte hun, men så reiste hun seg stille og sa: «Det er en sang jeg har skrevet som aldri er blitt offentliggjort. Jeg kaller den min sjels dikt. Av og til når jeg har det vanskelig, gjentar jeg det for meg selv, for det gir meg trøst i mitt hjerte.» Dermed siterte hun hele verset, mens mange gråt. Det lød slik, i norsk oversettelse:
«En dag vil stemmen briste her,
Og sangen slutte skal på jord.
Men, Gud skje lov, da er jeg der
Og synger i det store kor!
Og jeg skal se hans åsyn der,
og synge: Frelst, ja, frelst jeg er!»
Fanny Crosby døde 95 år gammel i 1915. Tolv av sangene hennes er gjengitt i den norske Sangboken.
En av de mest kjente er denne fine bønnen:
«Vis meg veien, kjære Frelser,
Så jeg mer kan ligne deg.
Til ditt rene, skjønne bilde
også sees kan i meg.
Du som all min svakhet kjenner,
Du som mine synder bar,
Du, den beste iblant venner,
Kun hos deg jeg trygghet har.»
OPM498
