Smerte, møll og løve

Hun gråt bare når hun var sulten eller sint.
 
Legene oppdaget at hun hadde en sjelden sykdom i sentralnervesystemet, som de ikke hadde noen kur for. Beverly kunne ikke føle smerte. 

Legene sa til foreldrene at de måtte passe ekstra godt på Beverly, for hun kunne brekke et bein, men fortsette som før likevel, slik at en ikke kunne få spjelket det før det ble helt ødelagt. Hun kunne få blindtarmbetennelse uten å merke naturens vanlige advarsler. Livet uten smerte ville egentlig bli uhyre farlig. 
 
Derfor er smerte noe nyttig. Gud i himmelen sender smerte og vansker inn i livet vårt for å advare oss mot noe. Jeg sier ikke at all smerte uten videre er en advarsel fra Gud. Vi har ikke innsikt i Herrens veier. Men får det vonde oss til å tenke på Gud, er det gagnlig og tjener oss i et større perspektiv.
 
Forfatteren av Hebreerbrevet i Bibelen er opptatt av denne problemstillingen. Han mener at vi skal oppdras når vi lider noe. «For den Herren elsker, den tukter han.» Hvis vi tar imot de små advarslene fra små smerter, er det ikke sikkert Gud trenger å sende de tyngste smertene. 

Det må ikke tolkes slik at hvis du får svære byrder å bære, er det fordi du har dårlig kontakt med Gud. Vi har ikke innsikt i Guds innerste tenkemåte, men vi aner en sammenheng mellom det vonde og det vi kan oppleve som guddommelig godhet.
 
I boken vi har etter profeten Hosea i Bibelen, blir det fortalt litt om virkemidler Gud brukte for å oppdra folket sitt. «Jeg er som en møll for Efra'im og som råttenhet for Judas hus,» står det. Hvis du oppdager møll i huset, blir du ergerlig, men får neppe panikk. Møllen skader klær, men det fins måter å bekjempe den på. 

Verre er om du reiser på ferie og etterlater deg ubeskyttede matvarer. Profeten Hosea skildrer en Gud som kan komme i form av møll og råte for å advare. 

Men hvis det ikke nytter, kan Gud opptre med større kraft og mer støy. «For jeg er som en løve mot Efra'im og som en ung løve mot Judas hus. Jeg river i stykker og går min vei, jeg sleper byttet bort, og det er ingen som frelser» sier Gud i samme avsnittet i Hoseaboken.
 
Bak de krasse bildene aner vi en Gud som faktisk er full av kjærlighet, og som kan bruke mange virkemidler til å vekke oss opp før det er for sent. Møll og mugg er én ting, en bråkete løve er noe annet. Et rovdyr skaper skrekk. Blodet stivner. Og vi reagerer forhåpentligvis på en forstandig måte.
 
Men det er ikke opplagt. For mange har opplevd Guds nålestikk av smerte uten at de overhodet har søkt ham. Som smerten er en gave til kroppen, kan plager i livet ellers være pekere mot å søke Guds hjelp. 
 
Jesus sa: «Samle dere ikke skatter på jorden, hvor møll og rust tærer, og hvor tyver bryter inn og stjeler.» 

På bakgrunn av et slikt ord kom en kristen vismann til å takke for møll, rust og tyver, for slike smertefulle faktorer viser oss til Gud, som er vår egentlige trøst og rikdom.

OPM501