Vinglevandring og stø kurs

De store heltene i Bibelens verden trengte ingen kalender i mobiltelefonene sine. Oppgavene var stort sett de samme hele tiden. Noa: Mandag til fredag: Bygge båt, fange dyr. Moses: Mandag til fredag: Slå opp telt, dømme, skrive bøker, pakke ned telt.

 Job: Mandag til fredag: Telle tap, klø seg, skrape byller og spørre ’hvorfor?’. 

Paulus: Mandag til fredag: Plante menigheter, ordne opp i menigheter. 

Jeremia: Mandag til fredag: Forkynne, gråte, forkynne, gråte.
 
Den originale predikanten som følte han hadde denne innsikten i trosheltenes dagsplanleggere, setter det på spissen. Men det er noe med å holde stø kurs, la være å vinglevandre, og se klart hva en har som oppgave her i verden.
 
Den vise kong Salomo oppmuntret folket sitt og sa: «Hold dere så til Herren vår Gud med et helt hjerte, så dere vandrer etter hans lover og holder hans bud, som dere gjør i dag.» I Salme 119 er dette idealet formulert som en bønn: «Å, at min ferd måtte bli stø, så jeg holder dine forskrifter!»
 
Når du har bestemt deg for hva du vil, og hva som er kallet ditt i livet, har du i grunnen tatt livets viktigste avgjørelse. Du må vite hva du ønsker for å kunne oppnå det. Å innstille seg på nytt i forhold til hovedoppdraget og hovedoppgavene, er en daglig øvelse som vi ikke bør sluntre unna.
 
For vi glir lett inn i vinglevandring. Vi vet hva som er rett, men følger ikke opp. Vi gir et løfte, men holder det ikke. Alt det ytre som hender, blir bestemmende, i stedet for at de indre holdningene styrer vår ytre ferd. 

For å si det med fine ord: Når vi vinglevandrer, blir vi reaktive og ikke proaktive. Reaktive mennesker baserer avgjørelsene sine på hendelser, stemninger og følelser de møter her og nå. Hvis noen er slemme, blir de også slemme. Hvis noen viser vasne holdninger, blir de også vasne. De reaktive bygger opp livet sitt etter andres ferd og gir dermed andre muligheter til å kontrollere dem. De lar andre avgjøre hvordan de skal reagere.
 
De proaktive, derimot, holder stø kurs. De bærer med seg sitt eget følelsesmessige værlag. De har solskinn i sin sjel og glede i hjertet. Da betyr ikke sol eller regn så mye. De drives av verdier. Når de vandrer rett frem mot det målet de har for livet, er de ikke avhengige av hvordan vinden blåser den dagen.
 
Jeg tror ikke at så mange av oss klarer å leve så helstøpt til enhver tid. Men jeg tror det vil bli et bedre liv for både oss selv og de omkring oss om vi ble mer målrettede, fokuserte og forutsigelige. De som er kalt til å være prester, forkynnere og åndelige veiledere, for eksempel, bør prøve å samle seg om å be til Gud, vinne de fortapte og veilede de frelste. Tusen ting prøver å avspore dem. Noen ender i et havari når det gjelder kallet og tjenesten. 

Den som er sykepleier, bør være opptatt av å være en kvalitetssykepleier. Bestemødre kan ikke gjøre alt for barnebarna, men prøve å ha supergod kontakt med dem. «Den som øver barmhjertighet, må gjør det med glede,» står det skrevet. 

Det er ikke viktig å skape avisoverskrifter, men bygge fellesskapet og Guds rike og vandre rolig langs den stien du skal gå. 

Hovedsaken er å gjøre hovedsaken til hovedsak. 

OPM506
 

Powered by Cornerstone