Arkivskapene

De var kommet til punkt sju i stabsmøtet. Fra mange medarbeidere og avdelinger var det meldt ønsker om å få flere arkivskap. Noen hadde ventet i månedsvis på mer lagringsplass i kontorene sine.

Konklusjonen i møtet ble, overraskende nok, at de ikke ville kjøpe et eneste nytt arkivskap. I stedet skulle firmaet stanse all aktivitet en halv dag. Alle skulle bruke tiden til å undersøke hva de hadde i arkivene, og kvitte seg med alt som ikke var nødvendig å ha der. Ordren var ganske enkel: Se etter i alle mapper og kvitt dere med alt som ikke trenger å tas vare på.
 
En av medarbeiderne fortalte senere: «Jeg var en av firmaets mest nidkjære og papirgriske samlere. Jeg hadde fire store arkivskap fulle og ønsket meg to til. Etter oppryddingen kokte jeg ned behovet til ett arkivskap. Innsatsen fra alle ble så effektiv at etter den store ryddedagen kunne firmaet auksjonere bort dusinvis av arkivskap som var blitt til overs!»
 
Av og til er vi veldig fiksert på hva vi har lyst på og tror vi trenger, mens vi kanskje egentlig ikke har behov for det. Løsningen kan ligge et helt annet sted. 
 
Det er et interessant eksempel på dette i Bibelen. Du har kanskje hørt ordet Betesda. Det blir brukt som navn på enkelte bedehus. Men egentlig er det navnet på en vanndam i det gamle Jerusalem, på den tiden Jesus var aktiv og synlig blant menneskene. Folk i den tidens Jerusalem visste at det ble bølger og bevegelse i Betesda av og til. Førstemann uti da, ble helbredet, samme hva han led av. Derfor lå det fullt av syke, vanføre, blinde og svake rundt dammen og ventet på at noe skulle skje. De regnet med at det var en engel som skapte uroen i vannet. Dermed hadde de fleste også utstyrt seg med hjelpere som straks kunne kaste dem uti om noe hendte.
 
En mann hadde vært syk i trettiåtte år. Om han hadde ligget ved vannkanten alle disse årene, er ikke sikkert. Men gjett om han måtte ha vært fortvilet! Da Jesus ble kjent med ham, kom det frem at mannen var fiksert på to forhold som gikk ham imot: Han hadde ingen til å kaste ham uti når det rette øyeblikket var der. Og om han klarte å komme seg uti, var alltid noen andre kjappere.
 
Hva var denne mannens store problem? Han så bare én løsning på fortvilelsen sin: Å bli kastet i en dam. Det lignet dem på kontoret som sa: Det er bare én løsning for oss: Å få oss flere arkivskap.
 
Men for mannen ved Betesda var den opplagte løsningen helt skjult. Slipp Jesus til! Dropp alle dine egne forestillinger om hvordan du kan bli hjulpet, tøm ut det gamle, og gi plass for ham som kan gi deg et helt nytt liv.
 
Jesus sa ganske enkelt til ham: «Stå opp, ta din seng og gå!» Det var jo nettopp det han ikke klarte av seg selv, han hadde jo ligget der syk i trettiåtte år. Men han var lydig, gjorde det han ikke klarte, og oppdaget at hjelpen kom fra en helt annen kant: Fra Jesus selv.
 
Er du fiksert på ett bestemt problem i livet ditt, kan du spørre: Er jeg så opptatt av min egen løsning at jeg ikke er åpen for hva Jesus har tenkt ut?

OPM513
 

Powered by Cornerstone