Utladet og ny kraft

Til en rekke elektroniske småapparater bruker vi batterier. Noen av dem er det mulig å lade opp, for eksempel i mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, videokameraer og lignende.

 Det blir ofte gitt et råd om å la batteriene bli helt utladet før en lader dem opp igjen, særlig de første gangene. Slik øker en faktisk kapasiteten og levetiden til batteriene. Det er mye en ikke skjønner, men slik er det.
 
I dette kan vi se en parallell til selve livet, særlig når vi ser alt i lyset fra Jesus Kristus og Guds ledelse med våre liv. Gud sender av og til vansker og prøvelser i hverdagen vår. De kan tappe oss for energi, ja de kan til og med gjøre at vi blir utladet rent menneskelig. Har du opplevd å bli tom for egen kraft? Du ønsket et behagelig og enkelt liv. Du syntes at alt gled godt. Og så kom det en komplikasjon inn i bildet som gjorde alt så mye mer trøblete. 
 
Det er ikke sikkert det er så godt for oss å flyte på rutine. Det som kompliserer og hindrer, kan være utgangspunktet for fornyelse og vekst i nye retninger.
 
Jeg sier ikke at vi bør bevisst søke å bli utladet. Vi skal oppsøke gleden, hente styrke der den er å finne, og leve et sunt og balansert liv.
 
Men årene lærer oss at vi i liten grad er herre over det som hender med oss. Plutselig kommer prøvelsen. På få timer kan livet bli snudd opp ned. Hvorfor skulle det hende? Ingen har full oversikt, ingen kan svare på vegne av andre. Men den som tror at Gud i himmelen styrer med alle ting, kan prøve å tenke i utladings- og oppladingsmodellen. Det fins nedturer og oppturer, mørke tider etterfulgt av de lyse. Har utladingen ledet oss inn i en opplading, gjelder det å se Guds vise råd og ledelse og takke. For etterpå blir vi mer i stand til å ta imot Guds grenseløse kraft og styrke.
 
Det er noe merkelig med Guds kraft. Jeg har hørt brukt det bildet at når et propellfly bruker aller mest kraft, så ser du ikke propellene. Slik er det også ofte med Guds kraft: Når den er på det aller mektigste, kan den være helt usynlig for alle som er involvert. Det svarer til Paulus’ perspektiv idet han sa: «Vi har ikke det synlige for øyet, men det usynlige.»

 Jeg har hørt om en vanlig munk som funderte over Guds kraft og sin egen svakhet. Han sa det slik:
 
«På kraften jeg fikk, ble jeg aldri klok,
 Og ønsker det ikke å blive,
 Men det jeg vet, at jo mer jeg tok,
 Dess mer fikk han lyst til å give.»
 
Står du midt i en situasjon der du føler du blir utladet? Ikke mist motet. Det kan ligge en kraftig opplading foran. Eller at du blir redskap for store, guddommelige krefter, uten at du får øye på dem selv. 
 
Oppgaven foran er aldri så stor som kraften bak oss.

OPM522
 

Powered by Cornerstone