Før det er for sent

En tysk bonde med atskillig fremdrift i seg slo seg ned i Guatemala i Mellom-Amerika for en god del år siden. Han lyktes godt, og snart ble han rik.

Han begynte å leke med tanken at de som var blitt igjen hjemme i Tyskland, burde få merke hvor rik han var blitt. Derfor bestemte han seg for å foreta den lange sjøreisen tilbake til Tyskland.
 
Men etter noen få dager på sjøen la han merke til at han hadde fått en infeksjon i den ene tåen. Det var en liten tropisk loppe, en nigua, som hadde bitt seg fast under tåneglen og lagt eggene sine. Det klødde og sved fryktelig. Mannen fikk følgende råd: «Den eneste måten å bli kvitt infeksjonen på, er å få tak i en nål, komme seg under neglen og grave ut hele problemet.» Det lød fryktelig, men ville i hvert fall hindre større konsekvenser. 
 
Den tyske bonden bestemte seg for å høre på rådet. Han fikk tak i en nål og satte seg ned. Men så kom han til å tenke: «Onkelen min og familien hans i Hamburg har aldri sett en nigua. Jeg vil la den være her, og når de har fått sett den, vil jeg ta den vekk.»
 
Da han nådde frem til Hamburg, var tåen hovnet opp, og foten verket forferdelig. Men han fikk vist den til onkel Otto, som så på den og sa: «Du verden, hele familien ville nok like å få se dette.» Dermed fikk loppen være i fred helt til alle som ville, hadde fått se den forferdelige loppen nigua. Da skjønner du nok hva som hendte. Det ble blodforgiftning, og den vellykkede bonden fra Guatemala døde.
 
Det er en av grunnleggerne av Wycliffe Bibeloversettere, Cameron Townsend, som forteller denne historien. Han skriver: «Hvis du vil begå åndelig selvmord, som til og med kan ende opp i fysisk død, så skal du bare la noe ondt ulme i hjertet. Det kan dreie seg om bitterhet mot noen. Det kan gjøre vondt, men du liker å degge med det onde likevel. For du vil så gjerne at andre også skal vite om det onde. Hvis du ikke rensker opp i tide, vil en bitter rot begynne å vokse, og da kommer du i alvorlige vanskeligheter, skriver Townsend.
 
I sin store avskjedstale for Israelsfolket ba Moses om at det ikke måtte «være hos dere noen rot som bærer trollbær eller malurt». Disse plantene symboliserte da avgudsdyrkelse, ondskap og bitterhet. Hebreerbrevets forfatter tar opp tråden med å si: «Se til at ikke noen forspiller Guds nåde. La ingen bitter rot få vokse opp og volde skade, så mange blir smittet av den.» En ubehandlet infeksjon av ondskap er livsfarlig. Forfatteren av Jakobs brev i Bibelen er like ramsalt i sine uttalelser idet han skriver: «Men om dere bærer på bitter misunnelse og selvhevdelse i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den!» Det er ingen grunn til å vise frem loppen nigua eller den bitre roten du hegner om. Rykk den opp med rot før det er for sent.

OPM527
 

Powered by Cornerstone