Hva er kjærlighet?

Karl, 5 år: «Kjærlighet er når en jente tar på seg parfyme og en gutt tar på seg barberingsvann, og så går de ut og lukter på hverandre.»
 
Helene, 5 år: «Kjærlighet er når Mamma ser at Pappa er svett og lukter og likevel sier han er penere enn Robert Redford.» 
 
Marianne, 4 år: «Kjærlighet er når hunden slikker deg i ansiktet selv om du har latt ham være alene hele dagen.»
 
Tommy, 6 år: «Kjærlighet er når en liten, gammel mann og en liten, gammel dame fremdeles er venner, selv om de kjenner hverandre veldig godt.» 
 
Bobby, 5 år: «Kjærlighet er det som er i rommet hos deg i julen hvis du slutter med å åpne pakker og bare setter deg ned for å høre på de andre.»
 
Jenny, 7 år: «Det er to slags kjærlighet. Guds kjærlighet. Vår kjærlighet. Men Gud lager begge sortene.»
 
Det siste svaret er en filosof verdig, skriver Frank Adams, som har samlet disse barneuttalelsene. Kanskje vi skulle høre mer på barna enn vi gjør. De ser på verden rundt seg med klare og friske øyne, og tolker den med klare og friske sinn.
 
Kjærlighet gjør blind, sies det gjerne. Men kanskje vi kan si det helt motsatt? Kjærlighet er det eneste som virkelig ser.
 
Det får meg til å tenke på en historie fra India. Mor Teresa vandret blant de aller fattigste i verden. Hun besøkte et skur der barnas øyne var hule og foreldrene radmagre. De hadde ikke spist på flere dager. Mor Teresa hadde tatt med til familien en liten porsjon ris. Da hun ga risen til moren, delte moren risen i to porsjoner, og reiste seg for å forlate rommet. «Hvor skal du?» spurte mor Teresa. Kvinnen svarte: «De som bor ved siden av oss, er også sultne.»
 
Disse kvinnene vasset aldri i overflod som vi gjør. Men kanskje de har litt å lære oss om det å følge Jesus. For han sa: «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» Kjærligheten er en ny atmosfære å leve i, en grunninnstilling i hjertene som velsigner alt annet. Paulus skrev: «Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg en lydende malm eller en klingende bjelle.» Flotte ord og en skinnende image er lite verdifulle. De er som unyttig kling-klang. Får kjærligheten følge det vi gjør, blir vi som pekere mot Gud og Kristus.
 
Det går en historie om kong Fredrik den store. En gang ville han ikke undertegne ansettelsen for en embetsmann. Ministeren som kom til kongen, kunne ikke forstå dette, og da kom kongen med sin forklaring. «Det kan godt hende at han er en dyktig og flink mann,» sa kongen. «Men han har ikke noe hjertelag, og det må en embetsmann ha om jeg skal overlate til ham å ta vare på mine landsmenn. For flere år siden førte denne mannen en rettssak mot sin egen mor. Det gjaldt bare et lite stykke jord. Han hadde glemt det fjerde budet om å hedre sin far og sin mor. De som glemmer det budet, kan jeg ikke gi ansvar for et embete,» sa kong Fredrik.
 
Heldigvis lar mange Kristus får skape kjærlighet i livet sitt. «Når kjærlighet og dyktighet arbeider sammen, bør vi vente oss et mesterstykke,» er det sagt. Karl Menninger ser et annet aspekt ved kjærligheten når han sier: «Kjærligheten helbreder mennesker – både de som gir den og de som mottar den.»
 
Jeg avslutter disse tankene om kjærlighet ved å sitere fra Svein Ellingsen:
 
«Det alle søker, er en nådig neste! Vi ser det godt, men svikter likevel.
 O Herre, fri oss fra vår onde sirkel Der alle tanker kretser om oss selv.»

OPM530