Uten unntak

Det var en gang en professor ved et kristent universitet som gjennomførte et kurs med en gruppe studenter. Ved begynnelsen av semesteret sa han klart fra til dem om hva som var ventet.

Det viktigste var at de ved slutten av kurset skulle levere inn en oppgave. Den skulle ha en lengde på ti sider. Oppgaven måtte leveres inn under den siste undervisningstimen i kurset. Så gjentok professoren kravet: Oppgaven må leveres inn siste dagen under kurset. Det kommer ikke til å bli noen unntak, oppgaven må være ferdig når kurset er ferdig. «I tilfelle dere ikke har hørt hva jeg sa, vil jeg nå gjenta: Oppgaven må leveres inn siste kursdag.»

Ukene gikk, og professoren var påpasselig med å minne studentene om ansvaret sitt. De skulle ha oppgaven ferdig når kurset var slutt. Han sa det så mange ganger at det ble som en vits blant studentene. 

Så kom den siste dagen av kurset. Du gjettet riktig, tre studenter leverte ikke inn noen oppgave. Den første sa: «Oppgaven min var klar. Jeg var hjemme i helgen, bilen til kameraten jeg satt på med, gikk i stykker. Jeg kom ikke tilbake før sent på kvelden.» Professoren hørte det og sa: «Jeg er glad for at du kom trygt tilbake, men jeg beklager, du besto ikke kurset.» 

Den andre forsinkede studenten kom om ettermiddagen dagen etter fristen og sa: «Oppgaven min var klar, men datamaskinen sviktet. Jeg hadde liggende en kopi av oppgaven, men jeg brukte hele ettermiddagen på å finne den. Her er den.» Professoren tok imot oppgaven, men sa: «Dessverre, oppgaven er levert for sent. Du har strøket.» 

Den tredje studenten sa han hadde fått tilbud om jobb, men trengte en beståttkarakter fra dette kurset for å få komplett eksamensvitnemål. Han sa: «Faren min fikk slag. Vi trodde ikke at han kom til å klare seg. Jeg var nødt til å forlate alt for å nå ham i tide. Du vet at jeg er en dyktig student. Jeg ville ikke ha levert for sent hvis ikke denne krisen hadde oppstått.» Professoren var synlig berørt og spurte om hvordan det nå sto til med faren. Han var blitt mye bedre. Men professoren måtte si: «Dessverre, jeg kan ikke gjøre noe unntak for deg. Du har ikke bestått.» 

Studentene var rasende. De spurte om professoren hadde rett til å være så sta. Da de hadde rast fra seg, sa han stille: «Dette er reglene. Alle kunne forberede seg i tide. Jeg advarte mange ganger. Det var ikke jeg som sviktet i forhold til reglene. Jeg er bare nødt til å holde mine ord.»

Det er forkynneren Ken Klaus som forteller historien for å illustrere bibelordet om at Herrens dag kommer helt sikkert. Vi regner med at en alltids kan sno seg rundt et bud og få unntak ved hjelp av de rette forbindelsene. 

Tenk om professoren hadde sagt: Jeg skal ta ansvaret, skrive oppgaven, dere går fri. Dette er evangeliet. Bare ta imot. Hvordan reagerer vi da? 

Apostelen Peter skrev: «Herren er ikke sen med løftet, slik noen holder det for senhet. Men han har tålmodighet med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal komme til omvendelse.» 

OPM540
 

Powered by Cornerstone