Den viktige identiteten

Går du inn på et beskyttet område, må du gi visse opplysninger så systemet kan vite identiteten din. Hvis du ikke husker det riktige passordet, får du ikke adgang. 

Vi blir rådet til å bruke kombinasjoner av tall og bokstaver som er helt tilfeldige. Så gjelder det å huske hva en har registrert seg på. Hvis en ikke tenker seg om og er litt lur, kan en gå seg vill i passord og koder. 

Så det kan være klokt å bruke navnet på den første hunden du hadde, mors pikenavn, eller fødselsdagen til et barnebarn. Det er som om vi trenger et hemmelig navn for å identifisere oss, for å vise til noe enestående ved oss. 

Når det er så lett å gå surr i passord, har en kommet opp med nye løsninger. Du kan føre fingeren din over en spalte, og datamaskinen kan lese fingeravtrykket. Det fins skannere som sjekker øyet ditt, for i det har du et enestående mønster. Ja, vi vet at politiet nå lagrer DNA-koden til straffedømte, og da blir det lettere å identifisere dem om de gjør noe galt enda en gang.
 
Men en som har tenkt litt på dette, snakker om noe han kaller sjeleskanning. Vi har ikke muligheter til å identifisere et menneske på grunnlag av hvordan det tenker og føler, og ut fra hvilke holdninger det har. 

Hemmelighetene er gjemt i sinn og tanker. Motivene som driver oss, er innelåst dypt ned i sjelen vår. Det greske ordet «psyche» blir vanligvis oversatt «sjel», men det kan også i utvidet forstand bety «liv». Sjelelivet vårt kan i stor grad ta vare på hemmelighetene vi ønsker å ha for oss selv.
 
Men alt ligger åpent for Gud. Som Han sier i Bibelen: «Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.» I forholdet til ham trengs ikke passord den ene eller den andre veien.
 
Under Gulfkrigen gikk en gruppe britiske soldater seg vill i ørkenen. Langt om lenge traff de på en amerikansk fem stjerners general som var ute og rekognoserte. «Vet du hvor vi er?» spurte soldatene. Generalen syntes det var ytterst pinlig at soldatene var så sjuskete kledd, og at de ikke tiltalte ham med «Sir». Derfor svarte han dem i en skarp tone: «Vet dere hvem jeg er?» «Nå har vi virkelig et problem,» sa en av soldatene. «Vi vet ikke hvor vi er, og han vet ikke hvem han er!»
 
Identitet er viktig. Gud har vist oss sin egen identitet. Det fins flere hundre karakteriserende navn på Gud i Bibelen. Når det gjelder Jesus, vet vi hva navnet hans betyr: «Herren frelser.» Det er samme navnet som det hebraiske Josva. Begge er vanlige navn på Bibelens tid. 

Det mest ekstraordinære mennesket i historien står frem og viser seg i et vanlig navn. Han som har et navn som er over alle navn, som Bibelen sier, har et helt vanlig navn. Jesu identitet er ytterst skjult og samtidig helt åpen. 

Det er gåtefullt, men viktig: Han er frelser for enhver som bøyer seg for ham og tar imot ham. Det sier selve navnet Jesus.

OPM554