Langt fra fullkommen
Men livsvandringen påfører oss alle noen sår. Alle har vi nederlag å se tilbake på. Kjernen i kristen tro og liv er ikke å få til livet, men å få tilgivelse gjennom livet.
Det er sterkt å lese i Bibelen om en som het David. Som ganske ung ble han håndplukket av profeten Samuel til å bli konge i det gamle Israel. Men gamlekongen Saul ville slett ikke heie fram den unge. For David ble det år med frustrasjon og forfølgelse. Endelig fikk han kongetittelen. Og da lyktes han på en rekke områder. Men han ble også en luring til å sno seg fram, ta snarveier og trikse med sannheten. Ved at han fikk noen slike flekker på rullebladet, tok han det mindre nøye med en del ting. For eksempel fulgte han tidens skikk for konger med å ta seg en rekke koner. Det førte til mange barn. Han klarte naturligvis ikke å følge opp alle disse barna med oppdragelse og rettledning. David var storartet utad, men svak på hjemmebane.
Noe av det verste han gjorde, var å nærmest voldta en vakker kvinne som han fikk lyst på en dag. Batseba var gift, og for å gjøre det hele litt mer spiselig, passet han på at mannen til Batseba, yrkessoldaten Urias, ble plassert på en utsatt post i krigen, slik at han ble drept. Han falt på sin Uriaspost. Det ble synder på rekke og rad: Overgrep, utroskap, mord og løgn.
David nektet lenge å innrømme hva han hadde gjort. At han holdt det skjult, skapte verk i samvittigheten. Det var en forkynner og profet som het Natan, som avslørte dobbeltlivet hans. Da kunne selvsagt den mektige kong David bare tatt livet av profeten, og ferdig med det. Men David tok sannheten inn over seg, han innrømte at han hadde krenket mennesker og Gud. Det at han la seg flat for Gud, ble redningen.
David skildrer det å leve i det uoppgjorte med disse ordene: «Dag og natt lå din hånd tungt på meg.» Når samvittigheten plager oss, er det ikke lett å leve. Men nøkkelen til et nytt liv for David ligger i det han fortalte om at han gjorde: «Jeg bekjente min synd for deg [altså Gud] og skjulte ikke min skyld. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren!» Hva skjedde idet David tilsto? Jo, han kan straks konstatere overfor Gud: «Og du tok bort min syndeskyld.»
Utenom Jesus er det nesten ingen personer i Bibelen vi lærer så godt å kjenne som David. Det er store skygger i livet hans. Vandringen gikk gjennom mørke daler. Likevel blir han karakterisert som «mannen etter Guds hjerte». Hvordan kan det være slik? Svaret er at David tross alt levde i et åpent forhold til Gud. Han mislyktes på mange områder. Men han bekjente sine synder, fikk Guds tilgivelse og var avhengig av Guds hjelp. I forhold til kvinner og barn gikk han på nederlag. Ikke mye å skryte av over familiealbumene. Men han levde i tilgivelsen, vendte seg til Gud med nederlagene og fikk mot og hjelp fra Herren til å vandre videre på livsveien. Slik kan du og jeg også bli menn og kvinner etter Guds hjerte, ved å vandre i lyset, og ikke tro at vi er bedre enn andre.
OPM561
