Nedturer og omveier

Noen lever i den tanken at hvis man bare har sterk nok tro og ber til Gud, så skal man ikke bli syk. For gikk ikke Jesus rundt og helbredet alle syke han møtte?

Og gjorde ikke de første apostlene folk friske ved å legge hendene på dem og be for dem? 

Jo, vi kan be om helbredelse. Men Guds planer og handlemåter kan være annerledes enn våre. 
 
Jeg skal illustrere det med en bibelsk person mange ikke har hørt om. Han het Epafroditus og var med i den første menigheten i byen Filippi i Hellas. I denne forsamlingen var de opptatt av å støtte de misjonærene som var reist ut for å forkynne. Derfor samlet de inn penger for å kunne gi dem til Paulus, som dro rundt i Middelhavsområdet for å fortelle om Jesus Kristus. 
 
Fordi de ikke hadde noe banksystem, måtte de innsamlede midlene overleveres ved hjelp av en kurér. Epafroditus fikk jobben. Han hadde tillit som en pålitelig bror, og var antakelig ikke noe enkelt ransoffer. Derfor dro han av sted– på føttene og med båt – med en del penger i sekken, fra Hellas til Roma. Der skulle han levere myntene til Paulus, som satt i fengsel for å ha forstyrret romerrikets harmoni ved å forkynne om en ny Gud.
 
Det gikk bra. Pengene kom vel frem. Paulus ble glad og skrev Filipperbrevet som en takk. Og for en takk! Brevet strutter av varme, glede og takknemlighet.
 
Men det gikk ikke bare bra for Epafroditus. Han ble syk. Paulus skriver at han ble «virkelig syk, døden nær». Hvorfor? Kunne ikke Paulus bedt om at han ble helbredet? Var ikke det en passende takk for at apostelen hadde fått så god pengestøtte, brakt av Epafroditus etter en lang og anstrengende reise?
 
Vi vet ikke helt hvorfor. Men vi vet noe. Paulus skriver at «Gud forbarmet seg over ham» så han kom seg gjennom den livsfarlige sykdommen. Men han måtte altså gjennom den. Og så skriver Paulus: «Det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær. Han satte livet på spill» for å gjøre tjenester for Paulus på vegne av de kristne i Filippi. 
 
Dette forteller at selv de beste Guds barn må oppleve vanskelige ting. Epafroditus fikk oppleve sykdom av verste sort. Kanskje var fengselet der i Roma et smittereir. Ved å holde seg nær til straffanger fikk han ikke bare mistanke kastet på seg om at han selv kunne være av samme ulla. Han risikerte å dra på seg farlige sykdommer.
 
Den henger i luften, den setningen: «Det var på grunn av arbeidet for Kristus han kom døden nær.» Her sies noe om årsak og virkning. Paulus så at det innebar risiko å tjene Herren Jesus. En god medarbeider fikk smake alvorlig sykdom. Og sykdommen var et ledd i Guds plan, hvis ikke hadde jo Epafroditus sluppet å smake på den. Sykdommen kan være en viktig læringsstasjon også for deg. «Tro ikke at du av Gud er glemt, Selv om du av sykdom knuges. Kan hende har Gud for deg bestemt Et kall der en syk skal brukes,» sies det i et vers. Å vandre med Jesus kan innebære noen nedturer og omveier før målet er nådd.

OPM563
 

Powered by Cornerstone