Et godt ord for dagen
På 1700-tallet var det noen tilhengere av Johan Hus fra Mähren som ble forfulgt av den strenge, katolske jesuitterordenen. Så hardt ble det at de måtte gjemme seg i skogene. Helt siden trettiårskrigen ble de trakassert.
Noen få familier som var igjen av disse husittene, kom omsider til den merkelige pietistiske greven Ludwig von Zinzendorf i Sachsen i Tyskland. Han viste velvilje mot dem, og de forfulgte dissenterne fikk lov til å slå seg ned på eiendommen hans.
På Hutterberget fikk de sette opp en bygning å bo i, og de kalte stedet for Herrnhut, som betyr «Herrens varetekt» eller «Herrens beskyttelse». Andre religiøse flyktninger kom til. Snart var det en liten koloni.
Men forskjellige var disse ivrige troende, og antakelig sterke og selvstendige typer. Derfor oppsto det del uenighet mellom dem. Men greven selv klarte å stifte fred ved å tale til dem i tre dager og tre netter, og da smeltet alle hjerter sammen, fortelles det. Under høylydt gråt, bønn og sang stiftet de Brødremenigheten den 13. August 1727.
Brødremenigheten fikk utløpere til mange land, også til Norge i sin tid. Hans Nielsen Hauge ble blant annet påvirket av herrnhutisk tankegang. Det kunne være mye å fortelle fra herrnhutismens historie.
Her og nå vil jeg fortelle om noe spesielt ved kolonien Herrnhut. Hver dag kom innbyggerne sammen til både morgen- og kveldsandakt. De ville la seg prege av Herrens ord. 3. Mai 1728 begynte en tradisjon som skulle få stor betydning. Grev Zinzendorf ga menigheten en «Losung», et løsenord eller et motto fra Bibelen, som skulle gjelde for neste dag.
Dette gjentok seg fra da av hver dag. Et eller to medlemmer av menigheten Herrnhut dro hver morgen til de 32 husene i landsbyen. Med seg hadde de løsenordet for dagen, og så snakket de med barn og voksne i familiene om hva dette ordet kunne innebære for hver enkelt av dem. Det begynte med et lappsystem og muntlig samtale, men snart ble disse daglige bibeltekstene utgitt i bokform.
Fra begynnelsen ble bibelversene knyttet sammen med et salmevers. Zinzendorf kalte disse salmeversene for kollekter, og han så på dem som menighetens svar på ordet fra Gud. Herrnhuterne har siden ment at det hele ville blitt fattigere hvis ikke sangverset var med. Senere ble de daglige tekstene supplert av læremessige tekster som Zinzendorf hadde valgt ut.
Fra 1788 kom det en ny andaktsbok hvert år. På tysk heter den Die Losungen. Bibelordene ble trukket ut ved loddtrekning fra en større samling bibelvers, et vers fra Det gamle, og ett fra Det nye testamente. Bibelordene skulle enten være et løfte, en oppmuntring, en tilskyndelse eller et ord til trøst.
Dette utgis nå på over 50 språk, men ikke på norsk. Så jeg driver ikke reklame for noe. Men jeg er grepet av herrnhuternes respekt for Guds ord, som har inspirert til mange norske andaktsbøker. Lær av de forfulgte kristne: Be om et godt ord for dagen.
OPM572
