Hvorfor lykkes noen land?
En følge av denne debatten er at mange intellektuelle i Kina spør hva kristendommen har hatt å bety for velstanden i Europa, USA og Australia. Det har ført til en spennende åpenhet, ble jeg fortalt.
Jeg kjenner ikke mer til denne debatten i Kina, men leste en kommentar av en professor ved Wheaton College i USA, der jeg selv studerte for mange år siden. Professor P.J. Hill peker på at i år 1800 hadde innbyggerne i de rikeste landene i verden en inntekt som var tre ganger så høy som i de fattige landene. Norge var for øvrig et fattig land på den tiden. Men i år 2005 var avstanden mellom rike og fattige land blitt så stor at inntekten per hode i rike land var blitt seksti ganger så høy som i fattige land. Nesten ikke noe av denne forskjellen skyldes at rike land utnytter de fattige. Nei, det går på evnen til å skape materielle verdier. Noen har oppdaget hva som driver økonomien fremover, andre har det ikke.
Man har prøvd å forklare forskjellene med naturressurser, infrastruktur og utdanning. Det er klart at mye skyldes slike forhold.
Men det er grunnleggende at en får etablert vel fungerende institusjoner, både statlige, halvstatlige og private. De må beskyttes av gode lover, eiendomsrett, åpen og fri handel, at en holder seg til bindende avtaler og har stabile betalingsmidler.
Men så er det noen land som har institusjoner, men ikke opplever vekst likevel. Da skyldes det, ifølge professor Hill, at lederne som har kontrollen, ikke finner at institusjonene er noen fordel for dem. De saboterer ordningene med sin egen grådighet. Og de sørger ikke for at eiendomsrett og bindende avtaler blir inngått til fordel for de fattige.
Derfor er det en kristen oppgave i verden å fremme verdier som respekt for sannhet, troskap, pålitelighet og tillit. Det må være likhet for loven og ingen forakt for de svake eller de som er annerledes.
Ut fra dette dr. Hill sier, tenker jeg på hvor mye holdninger av hat og fiendskap mellom folkegrupper lammer. Hvis folk bruker energi på å hate i stedet for å bygge landet positivt, kan det bare gå galt. Og hvis en løgnkultur får herske, slik at du aldri kan stole på en inngått avtale, blir enhver institusjon umulig å holde oppe.
Virkelig hjelp kommer når vi eksporterer de gode kristne verdiene, ikke bare penger. En verdi er å sette litt til side egne behov, til beste for fellesskapet. Kristendom snakker om offer. Vi kalles til å ta på oss tjenestens åk for våre medmennesker, bære ansvar og gjøre vår plikt. Vi må leve i en rett balanse mellom rettferdighet og tilgivelse. Her kan mange gode krefter gå sammen.
OPM580
